Budskapet var tydelig blant kommunepsykologer da de møttes til nasjonal nettverksamling 14.-15.november: Vi trenger et løft for eldres psykiske helse, både i og utenfor sykehjemmene.

Psykolog og forsker Anna Helle-Valle, ansatt ved sykehjemsetaten i Bergen, var en av dem som etterlyste større interesse for eldres psykiske helse, både fra helsevesenet i sin alminnelighet og fra psykologstanden.

– Det er som om vi har skjøvet den siste delen av livshistorien ut av vår bevissthet. At forebygging bare er noe som skal komme yngre aldersgrupper til del ut fra en holdning om at «det lønner seg» på lengre sikt fordi de før eller siden vil betale tilbake. Det bryter med humanistiske prinsipper som jeg oppfatter at det norske velferdssamfunnet bygger på, sier hun.

– For psykologer gir eldrefeltet en unik anledning til å utvikle psykologi som et tverrfaglig felt, for eksempel samarbeid med musikkterapeuter , mener Helle-Valle. 

"

Det er som om vi har skjøvet den siste delen av livshistorien ut av vår bevissthet

"

Eldremangfold

Flere av seminardeltakerne påpekte at «eldre» er en i overkant grov sekkebetegnelse som omfatter alt fra friske, nyslåtte pensjonister som opplever å ha det bedre enn noensinne, til mennesker som ikke lenger klarer å ta vare på seg selv og derfor har store hjelpebehov, for eksempel på et sykehjem.

Likefullt må fagmiljøet adressere risikoen for ensomhet, angst og depresjon som øker med alderen.  Forskning viser at også eldre har stor nytte av terapeutiske teknikker.

Nei til medisiner

Og de eldre selv er klokkeklare: De sier rungende nei til medisiner.  I valget mellom samtaleterapi og medikamenter vil 68 prosent ha behandling i form av samtaler. For dem over 75, er tallet som ønsker samtalebehandling hele 75 prosent. Hos de eldste kan fysiske helseutfordringer griper inn i psykiske tilstander. Psykiske symptomer kan fremstå som fysiske – og vice versa. Det kan kreve høy kompetanse å skille det ene fra det andre.

Men budskapet fra psykologer som har kommunene som arbeidsplass, er altså entydig: Alt for sjelden får eldre den psykiske helsehjelpen de trenger.

Beboere på sykehjem er i en særstilling, blant annet fordi de ofte er prisgitt ansatte uten kompetanse på psykisk helse.

"

Mennesker på sykehjem har like stor rett på hjelp til psykiske helseplager som andre

"

Les også:

• Psykologtidsskriftets temanummer om aldring
• VG-kronikken: På tide å bryte tausheten om eldres psykiske helse

Totalinstitusjoner

– Mennesker på sykehjem har like stor rett på hjelp til psykiske helseplager som andre mennesker, lød budskapet fra Tove Beate Pedersen, psykolog og nyslått pensjonist, som representerte pårørendeperspektivet.

Hun mener sykehjem utviser flere trekk som minner om totale institusjoner; oppholds- og arbeidssteder for mennesker som holdes utenfor resten av samfunnet i lengre. Hun mener det er en fare for at betingelsene i dagens sykehjem kan bidra til avhumanisering av den gamle. 

• Når vi ikke lenger klarer å sitte i stolen hos frisøren slik at vi kan få tatt permanent, og håret ser tørt og ustelt ut.
• Når vi ser dårlig, og skjelver på hendene og klærne våre blir full av flekker og vi ikke får tørket nesedråpen så fort som vi ønsker.
• Når vi fortviler over alle funksjonstapene, over vår egen avmektige situasjon og blir desperate og sinte.
• Når alle funksjonstapene gjør at vi føler at vi mister oss selv og denne eksistensielle utfordringen fører til depresjon og angst.

Psykologenes rolle

Pedersen mener psykologer kan hjelpe ledelsen på aldersinstitusjonene til å utvikle steder som er faglig utviklende og tilfredsstillende å arbeide i.

– Dette er avgjørende for at det skal bli gode tjenester til de gamle. Slik kan vi også bedre livskvaliteten til de pårørende, sa Pedersen.

Hun mener at psykologer som arbeider i eldre- feltet, må kunne si ifra når de materielle og økonomiske rammene for å lage gode aldersinstitusjoner ikke er tilstede.

– Det er mye å hente på god faglig ledelse og organisering av arbeidet, men de må uansett være nok opplagte og kvalifiserte mennesker til å gjøre jobben, sa Tove Beate Pedersen.