Per Halvorsen
02. august 2018
«Komplisert sorg» er blitt en del av WHO´s diagnosemanual. I augustutgaven av Psykologtidsskriftet vender Atle Dyregrov tommelen opp, men mener barn og unge som sørger ikke blir godt nok ivaretatt.
Det er én form for komplisert sorg som nå er blitt inkluderte i diagnosemanualen ICD-11, som redigeres av Verdens helseorganisasjon, forteller Atle Dyregrov i et intervju i augustutgaven av Psykologtidskriftet. Dyregrov er professor ved Senter for krisepsykologi, Universitetet i Bergen.
Han understreker at det finnes flere typer komplisert sorg og mener det er synd at endringene ikke omfatter barn og unge som blokkerer for sorgen, ikke forholder seg til den og kanskje faller ut av skolen
- De fanges ikke opp av denne diagnosen. På lengre sikt håper jeg på anerkjennelse av også andre typer komplisert sorg, sier Dyregrov.
Den aktuelle sorg-diagnosen kan stilles etter at tilstanden har vart i seks måneder. Håpet er at diagnosen skal bli et viktig redskap for å skille normal sorg fra komplisert sorg.
I reportasjen Der ingen skulle tru at nokon kunne bu beskriver journalist Øystein Helmikstøl hvordan fagfolk kan oppleve at den helsefaglige profesjonaliteten settes under press. Rammen er det årlige seminaret i regi av Utstein Refleksjonsforum. Målgruppen er blant andre ansatte innen psykisk helsevern og rusfeltet.
Årets seminar tok utgangspunkt i mennesker med rusavhengighet og psykiske vansker som lever under det som omtales som uverdige forhold – og hjelpeapparatets tilsynelatende maktesløshet.
Kommuneoverlege Hans Petter Torvik i Sandnes kommune reflekterte over styringssystemet i helsevesenet. Han mener vi har gått fra et legestyrt hierarkisk system, ovenfra og ned, der legen så pasienten som et objekt, til at pasienten nå får være med og ta beslutninger. Torvik mener det er en grunnleggende god utvikling, men det finnes en nedside:
– Vi sitter kanskje litt fortvilt og ser at personer går til grunne, uten at vi har mulighet til å gripe inn. Spesielt blant unge myndige mennesker mellom 18 og 22 år. Foreldre og helsepersonell ser at de gjør ting som setter livet deres i fare. Går du 40 år tilbake i tid, så var det mye mer styring og kontroll på det, sa Torvik.
Professor Tor-Johan Ekeland, Høgskulen i Volda, supplerte: Når vi nå har veldig press på styringsordningen, spiser vi opp profesjonsutøvelsens autonomi. Samtidig som vi forventer at brukeren skal ha mer autonomi. Det henger ikke sammen, sa han.
Psykologspesialist og universitetslektor ved Universitetet i Tromsø, Jørgen Sundby, beskriver arbeidet for å luke ut profesjonsstudenter og andre som tar helseutdanning, men som ikke er skikket til å jobbe som helsepersonell.
I skikkethetsreglementet, som ble innført ved universiteter og høgskoler fra 2006, og som gjelder for alle helsefag- og sosialfagsstudenter, er det åtte kriterier som skal vurderes:
Sundby forteller at det i 2015 var det omtrent 60 000 studenter på studier i hele Norge som ble omfattet av skikkethetsvurdering. Totalt ble det meldt inn 150 tvilsmeldinger samme år, litt økende i årene etter. Av disse tvilsmeldingene omhandler 2-3 hvert år psykologistudenter ved norske universitet som utdanner psykologer.
Selv mottar Sundby nærmere 20 tvilsmeldinger om skikkethet i året. Sakene vurderes i samarbeid med jurist.
Omid V. Ebrahimi gir oss svar om psykisk helse under pandemien og bruker forskerblikket når han møter pasienter på klinikken.
Menn utsatt for seksuelle overgrep, og som har fordomsfulle antagelser om overgrep, kan kjenne mer skam og psykisk belastning i etterkant av overgrep og la være å søke hjelp.
Parforholdet kan være en viktig drivkraft i bedringsprosesser ved spiseforstyrrelser, fremgår det av marsutgaven av Psykologtidsskriftet.
– Ulovlig tvangsmedisinering kan være utbredt i psykisk helsevern, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger i februarutgaven av Psykologtidsskriftet.
Psykisk helse i distriktene er ikke like høyt prioritert som i de store byene, sier Malin Fors i årets første utgave av Tidsskrift for Norsk psykologforening.
Mer moderne, mer aktuell, mer brukervennlig, men fortsatt Tidsskrift for Norsk psykologforening.
Emneord: Tidsskriftet
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.