Det er én form for komplisert sorg som nå er blitt inkluderte i diagnosemanualen ICD-11, som redigeres av Verdens helseorganisasjon, forteller Atle Dyregrov i et intervju i augustutgaven av Psykologtidskriftet. Dyregrov er professor ved Senter for krisepsykologi, Universitetet i Bergen.

Han understreker at det finnes flere typer komplisert sorg og mener det er synd at endringene ikke omfatter barn og unge som blokkerer for sorgen, ikke forholder seg til den og kanskje faller ut av skolen

- De fanges ikke opp av denne diagnosen. På lengre sikt håper jeg på anerkjennelse av også andre typer komplisert sorg, sier Dyregrov.

Den aktuelle sorg-diagnosen kan stilles etter at tilstanden har vart i seks måneder. Håpet er at diagnosen skal bli et viktig redskap for å skille normal sorg fra komplisert sorg.

Profesjonalitet undre press

I reportasjen Der ingen skulle tru at nokon kunne bu beskriver journalist Øystein Helmikstøl hvordan fagfolk kan oppleve at den helsefaglige profesjonaliteten settes under press. Rammen er det årlige seminaret i regi av Utstein Refleksjonsforum. Målgruppen er blant andre ansatte innen psykisk helsevern og rusfeltet.

Årets seminar tok utgangspunkt i mennesker med rusavhengighet og psykiske vansker som lever under det som omtales som uverdige forhold – og hjelpeapparatets tilsynelatende maktesløshet.

Kommuneoverlege Hans Petter Torvik i Sandnes kommune reflekterte over styringssystemet i helsevesenet. Han mener vi har gått fra et legestyrt hierarkisk system, ovenfra og ned, der legen så pasienten som et objekt, til at pasienten nå får være med og ta beslutninger. Torvik mener det er en grunnleggende god utvikling, men det finnes en nedside:

– Vi sitter kanskje litt fortvilt og ser at personer går til grunne, uten at vi har mulighet til å gripe inn. Spesielt blant unge myndige mennesker mellom 18 og 22 år. Foreldre og helsepersonell ser at de gjør ting som setter livet deres i fare. Går du 40 år tilbake i tid, så var det mye mer styring og kontroll på det, sa Torvik.

Professor Tor-Johan Ekeland, Høgskulen i Volda, supplerte: Når vi nå har veldig press på styringsordningen, spiser vi opp profesjonsutøvelsens autonomi. Samtidig som vi forventer at brukeren skal ha mer autonomi. Det henger ikke sammen, sa han.

Skikket som psykolog?

Psykologspesialist og universitetslektor ved Universitetet i Tromsø, Jørgen Sundby, beskriver arbeidet for å luke ut profesjonsstudenter og andre som tar helseutdanning, men som ikke er skikket til å jobbe som helsepersonell.

I skikkethetsreglementet, som ble innført ved universiteter og høgskoler fra 2006, og som gjelder for alle helsefag- og sosialfagsstudenter, er det åtte kriterier som skal vurderes:

1. Manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse og respekt for pasienter, klienter eller brukere.
2. Manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med pasienter, klienter, brukere, pårørende og samarbeidspartnere.
3. Truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen.
4. Misbruk av rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis.
5. Problemer av en slik art at studenten fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.
6. Liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle.
7. Uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade av pasienter, klienter eller brukere.
8. Manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel atferd i samsvar med veiledning.

Sundby forteller at det i 2015 var det omtrent 60 000 studenter på studier i hele Norge som ble omfattet av skikkethetsvurdering. Totalt ble det meldt inn 150 tvilsmeldinger samme år, litt økende i årene etter. Av disse tvilsmeldingene omhandler 2-3 hvert år psykologistudenter ved norske universitet som utdanner psykologer.

Selv mottar Sundby nærmere 20 tvilsmeldinger om skikkethet i året. Sakene vurderes i samarbeid med jurist.

• Bestill abonnement på Tidsskrift for Norsk psykologforening eller utgaver for løssalg

Annet innhold

• I den vitenskapelige artikkelen The good lives model i behandling av personer dømt for seksuallovbrudd påpeker Kristoffer Høiland ved BUP, Ahus mangelen på kunnskap om hva som virker i behandlingen av personer dømt for seksuallovbrudd. Han mener likevel hjelpeapparatet må strekke seg mot å jobb mest mulig evidensbasert for å hindre tilbakefall og heve kvaliteten i feltet. The Good Lives Model i kombinasjon med kunnskap fra psykoterapi-forskningen kan være en farbar vei i behandlingen av disse pasientene, mener Høiland.
• Veterinærer i førstelinjen: Om hvordan veterinærer, brannvesen og andre profesjoner kan spille en sentral rolle i førstelinjen i psykisk helsevern
• Psykologspesialist Guro Svane Bratset skriver om hvordan mistanke vekkes om autismespekterforstyrrelse i terapirommet, og hvordan det kan legges til rette for god behandling.