I artikkelen  Psykologiske tester og kartleggingsverktøy som ikke er autorisert og lisensiert av testutgiveren uttaler Psykologforeningens testpolitiske utvalg (TPU) at det er en utstrakt bruk i norsk helsevesen av verktøy som ikke er skikkelig kvalitetssikret. Det gjelder blant annet de to norske versjonene av M.I.N.I. og SCID-II.  M.I.N.I er et kartleggingsinstrument for å utrede psykiske lidelser. SCID-II et strukturert diagnostisk intervju for å avdekke eventuelle personlighetsforstyrrelser. 

Uttalelsen fra TPU ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet 13. februar.

Gode oversettelser

Andreas Høstmælingen

Hovedutfordringen er ifølge Høstmælingen oversettelsen av verktøyene, som i hovedsak er utviklet av amerikanske fagmiljøer.

− Det er viktig at oversettelsesarbeidet gjøres på en måte som sikrer at testverktøyet bevarer de samme egenskapene som originalversjonen. En rekke grep må gjøres ved slike oversettelser. Uten dokumentasjon på at dette er gjort, har vi ingen kunnskap utover klinikerens skjønnsmessige vurdering av testverktøyets egenskaper. Dermed risikerer vi mindre presise resultater, sier han.  

Høstmælingen sier at poenget med å bruke kartleggingsverktøy og tester er å kvalitetssikre og effektivisere vurderinger som ellers ville ha blitt mer omfattende og kompetansekrevende.   

− Hvis verktøyet ikke er godt nok kvalitetssikret, kan vi forledes til å stole på resultatene, der vi ellers ville ha gjort en grundigere kritisk vurdering. Vi mister med andre ord kontrollen over kvaliteten på vurderingene våre, sier han. 

Amerikanske protester

Psykologforeningen har vært i kontakt med de amerikanske rettighetshaverne til SCID-II, American Psychiatric Association (APA), som vurderer å ta skritt for å stanse bruk av testen i Norge så lenge det ikke foreligger en autorisert oversettelse til norsk. 

Høstmælingen mener det må være arbeidsgivers og myndighetenes ansvar å sikre at pasienter blir testet med kvalitetssikrede testverktøy.  Han peker også på at det påligger psykologer og annet helsepersonell et etisk og juridisk ansvar å sikre seg at de verktøyene man bruker i utredning og behandling av pasienter er kvalitetssikret og kan dokumentere tilstrekkelige egenskaper. 

Han understreker at selv om det er viktig å få plass kvalitetssikrede verktøy, så har vi ikke grunnlag for å være bekymret for at pasienter har blitt feildiagnostisert som følge av at disse verktøyene har blitt brukt. Diagnostisering skjer ved at fagfolk bruker flere kilder for å komme fram til en konklusjon. Kartleggingsverktøy er én av flere kilder.   

Han sier det er viktig at fagmiljøene fremover samarbeider konstruktivt med arbeidsgiver og myndigheter for å komme fram til gode løsninger og overgangsordninger som ivaretar pasientens behov for kvalitetssikrede tester og kartleggingsverktøy. 

Krever høy kompetanse

− Hvis man må bruke tester som ikke er skikkelig normert, innebærer det at de som bruker dem, må ha meget høy testbrukerkompetanse slik at det ikke blir gjort tolkninger og vurderinger det ikke er grunnlag for. Dette burde være en vekker for myndighetene slik at de i større grad jobber for å sikre at de som bruker tester, har tilstrekkelig testbrukerkompetanse, mener han.

Høstmælingen opplyser at Psykologforeningen flere ganger tidligere har vært i kontakt med helsemyndighetene om bruk av uautoriserte tester og kartleggingsverktøy, men at det stadig er en del å gå på når det gjelder konkrete resultater.

90 prosent av norske psykologer bruker tester, 68 prosent bruker tester flere ganger i måneden.