02. mars 2012 (endret 07. mars 2012)
”Barns og unges behov for tidlig behandling omsettes ikke i forslag til tydelige systemendringer”. Slik lyder en av Psykolog-
foreningens viktigste innvendinger mot Helsedirektoratets utkast til nye faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser.
I sitt forslag legger Helsedirektoratet vekt på hvor viktig det er for prognosen at psykoselidelsen blir behandlet så tidlig som mulig. Men de konkrete forslagene til systemforbedringer innen psykisk helsevern for barn og unge uteblir.
- Det kan virke som direktoratet ikke helt har tatt inn over seg nyere forskning som tyder på at en betydelig andel av psykoselidelsene debuterer allerede i ungdomsalderen, sier spesialrådgiver Aina Fraas-Johansen i Psykologforeningen.
Hun mener utkastet bæret preg av et voksenperspektiv, til tross for stadig mer kunnskap om psykoselidelsers tidlige debut.
- Det er et stort problem at barn og unge under 18 år med psykoselidelser ikke diagnostiseres tidlig nok. Det svekker utsiktene for tilfriskning og helbredelse, sier hun.
I høringsuttalelsen etterlyser Psykologforeningen konkrete organisatoriske grep som kan bedre tilbudet til barn og unge med psykose. Foreningen understreker blant annet betydningen av at alle barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) skal ha tilgang til et poliklinisk ambulant team for tidlig intervensjon. både for barn/ungdom med psykose og for dem i risikosonen.
- Det er sterk evidens for at kort varighet av ubehandlet psykose gir betydelig bedret prognose. Det er derfor en svakhet at det ansvaret som hviler på BUP, ikke kommuniseres tydeligere i retningslinjen, sier Fraas-Johansen.
Last ned Psykologforeningens høringssvar.
Psykologforeningen har også innvedninger mot hvordan Helsedirektoratets vekter elementene i kunnskapsbasert praksis – en praksis hvor forskning, klinisk erfaring og brukermedvirkning danner grunnlaget for behandling.
Fraas-Johansen sier det er en stor utfordring å tydeliggjøre hvordan klinisk erfaring utfyller forskning og brukermedvirkning.
- Retningslinjen savner gjennomgående dette perspektivet til tross for at premisset om tredelingen legges til grunn i innledningen.
Last ned Prinsipperklæringen om evidensbasert praksis.
Hun sier det har skjedd en betydelig utvikling innen behandling av psykoselidelser siden dagens retningslinjer ble gjort gjeldende fra 2000.
- Det er derfor en helt nødvendig oppdatering som nå presenteres.
Hun er imidlertid redd for at retningslinjenes gjennomslagskraft vil svekkes av både omfang uklare formuleringer og repetisjoner av innhold.
- Det gjør retningslinjene lite brukervennlige og vanskelige å omsette i praksis, mener hun.
Synet på hva psykologer kan bidra med på skolene er litt snevert, mener PPT-leder Andrea Kanavin Grythe. I en ny rapport forklarer hun hvordan de kan hjelpe elever gjennom klassekameratene og lærerne deres.
Her finner du eksempler på hvordan PPT følger opp elever og ansatte i grunnskolen. Historiene er hentet fra virkeligheten, men personene er anonymiserte.
Bare 16 prosent vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god, viser tall fra Helsepolitisk barometer for 2019.
Rekk opp hånda de som mener de kjenner hovedstadsprosessen bedre enn Psykologforeningens tillitsvalgte, Birgit Aanderaa.
Siri Næs stakk hodet fram for «den gylne regel», og se – det sitter der ennå.
Jeg er et vandrende genetisk eksperiment: Jeg er enegget tvilling. Det er ingen tvil om at genene er viktige, men genene kan ikke oppdra barna våre. Det er det bare vi foreldre som kan gjøre.
Emneord: barn og unge , behandling , evidens , spesialisthelsetjenesten
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.