02. november 2012 (endret 05. november 2012)
Hva vil være rammen for valg av nytt hovedsatsings-
område i Norsk Psykologforening? Hvilke hull har samfunnet behov for å fylle? 12 måneder før nytt satsingsområde skal avgjøres på landsmøtet, inviterte foreningen sine sentrale og lokale ledere til å tenke høyt og grenseløst.
– Det er i kraft av samfunnsoppdraget vi er interessante som profesjon, lød åpningsreplikken til foreningens president, Tor Levin Hofgaard.
Foreningen har invitert både medlemmer og befolkning til idedugnad . Materialet blir grunnlag for den diskusjonen som skal føre fram til endelig vedtak på landsmøtet i 2013.
– Vi jobber på oppdrag fra samfunnet og de organisasjonene og enkeltmenneskene som våre medlemmer yter tjenester til daglig. Derfor har det vært en selvfølge å spørre også utenfor egne rekker hva vi skal drive med, sier Hofgaard.
Leder for tankesmien Civita , Kristin Clemet, gjennomgikk noen av megatrendene som vil prege utviklingen det nye hovedsatsingsområde vil være en del av. Hun tok blant annet utgangspunkt i den nordiske suksessen med å kombinere høy økonomisk vekst med generøse velferdsordninger. I Norge har velstandsøkningen vært ekstra sterk på grunn av inntekter fra oljesektoren. Clemet advarte imidlertid mot å hvile på laurbærene.
Fra diskusjonen. Foto: A.O. Hageberg
– Den nordiske modellen står fast i sine grunntrekk. Men den må reformeres dersom den skal beholde legitimitet og være økonomisk bærekraftig. Alle partiene på Stortinget er enige om at noe må gjøres. Endringene er nødvendighetsdrevet, ikke ideologisk drevet, sa hun.
Eldrebølgen skaper et finansieringsgap som må dekkes, dersom vi ønsker å opprettholde dagens velferdsnivå. For å tette gapet, må vi øke tilgangen på arbeidskraft.
– Hvor vi skal vi ta denne arbeidskraften fra, spurte Clemet og pekte selv på muligheter for å øke arbeidsinnvandringen og mobilisere flere av dem som i dag står utenfor arbeidsmarkedet og er trygdemottakere.
– Problemet er at for mange partier er uvillige til å ta i bruk virkemidlene som er nødvendig for å få det til, sa hun.
Gerd Kvale. Foto: A.O. Hageberg.
Professor Gerd Kvale ved Universitetet i Bergen ønsker et hovedsatingsområde som retter oppmerksomheten mot bedre kvalitetsindikatorer for psykisk helse.
Hun viste til den betydelige veksten i psykiske helsetjenester under Opptrappingsplanen da mengden konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten økte mer enn hundre prosent.
– Det har vært vekst i antall psykologer parallelt med unge som er uføretrygdet på grunn av psykiske lidelser. Hvordan kan dette stemme, spurte hun.
Hun støttet seg til forskning da hun hevdet at det er stor variasjon i kvaliteten på behandling som gis.
– Hvilken behandling som tilbys vil ofte være preget av terapeutens egne preferanser, og pasientene får ikke nødvendigvis kunnskapsbasert behandling.
Kvale etterlyste bedre systemer for å sikre at den hjelpen som tilbys, faktisk virker.
Hun foreslo blant annet ett sett med diagnosespesifikke kvalitetsindikatorer og en oppgavedeling for psykisk helse som i somatikken.
Hun ønsker seg blant annet foregangsklinikker med diagnosespesifikk kompetanse og utdanninger (grunn- og spesialist) som sikrer diagnosespesifikk behandlingskompetanse.
Synet på hva psykologer kan bidra med på skolene er litt snevert, mener PPT-leder Andrea Kanavin Grythe. I en ny rapport forklarer hun hvordan de kan hjelpe elever gjennom klassekameratene og lærerne deres.
Her finner du eksempler på hvordan PPT følger opp elever og ansatte i grunnskolen. Historiene er hentet fra virkeligheten, men personene er anonymiserte.
Bare 16 prosent vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god, viser tall fra Helsepolitisk barometer for 2019.
Jeg er et vandrende genetisk eksperiment: Jeg er enegget tvilling. Det er ingen tvil om at genene er viktige, men genene kan ikke oppdra barna våre. Det er det bare vi foreldre som kan gjøre.
Hvordan bidrar samfunnspsykologer til å skape et bedre samfunn? Om Book of Mormon, «generasjon prestasjon» og Guds død.
«Flere kommuner med psykiske helsetilbud for eldre». Slik lød den klare bestillingen da Stortinget vedtok eldrereformen «Leve hele livet».
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.