Åtte raske om Espen Arnevik

Les om spalten Hedersgjest

Gå til andre hedersgjester.

– En studie viser at gjennomsnittstiden kan være så lang som 16 år fra vi vet hva som virker, til det får konsekvenser for hva vi faktisk gjør i klinikkene. Vi kan ikke slå oss til ro med dette enorme tidsspennet. Verken av hensyn til pasienten eller kravet om å drive evidensbasert og forsvarlig praksis, sier Arnevik.

Sammen med gode medarbeidere ved Avdeling ung ved Senter for rus og avhengighetsbehandling (OUS) er psykologen og avdelingslederen i ferd med å bygge opp en enestående database med kunnskap om behandlingstilbud som virker for unge rusavhengige pasienter.

Bruker iPad

I The Youth Addiction Treatment Evaluation Project  (YATEP) inngår pasienter som kontinuerlig og systematisk tester seg selv og blir evaluert av behandlerne. Det skjer både ved inntak, gjennom behandlingsprosessen, når behandlingen avsluttes og ved senere oppfølging.

Arnevik forteller at pasientene bruker IPad. Den gir blant annet tilgang til selvrapporteringsverktøyet OQ45 , som blant måler risiko for symptomforsterkning.

– Alle pasienter blir testet, dette skjer jevnlig: Blir de dårligere, blir de bedre? Noe kan brukes umiddelbart. Vi har et selvpålagt krav om 70 prosent av dataene skal være klinisk relevante. Vi blir altså hele tiden målt om det vi gjør funker eller ikke, opplyser han.

Tilbakemelding til behandler

Pasientene får også spørsmål om de vil være med på et forskningsprosjekt der alle dataene lagres anonymt i en database. Databasen vil danne grunnlag for å generere kunnskap og klinisk ekspertise gjennom ulike forskningsundersøkelser samt dag-til-dag-evalueringer.

– Derfra vil de kunne få overføringsverdi også utenfor institusjonen, sier Arnevik.

YATEP gir også pasientene mulighet til å gi tilbakemelding på behandlingen de får. Disse dataene kan avdelingsledelsen bruke i utviklingssamtaler med de ansatte.

– Hvordan reagerer behandlerne på å bli «målt og veid» hele tiden?
– Det gjelder å etablere en kultur for at vi hele tiden må lære for å bli bedre.  Det vi måles på, må oppleves som meningsfullt. De fleste skjønner at det er gjennom feedback vi utvikler oss. 

Han opplever at flere og flere har et eierskap til dette prosjektet. Pasientene er kjempefornøyde.

– Et mer hånd fast eksempel på reell brukermedvirkning, skal en lete lenge etter. Ved hjelp av de direkte tilbakemeldingene, kan vi i mange tilfeller umiddelbart juster kursen og oppnå større effekt, sier han.

Arnevik påpeker at avhengighetsfeltet er ungt.
– Vi er pålagt å drive evidensbasert og forsvarlig. Ingen forskningsfelt har til nå sett mye på hva som virker intervensjoner for rusavhengige. Dette er vårt bidrag, og vi tror det kan bidra til å høyne feltets anseelse.

Gjennomsiktighet

Selv er han opptatt større gjennomsiktighet i bransjer som skal levere etter bestilling fra skattebetalerne.
– Jeg vil kunne se moren til ham vi har under behandling i øynene og svare fornuftig når hun spør om behandlingen vi gir virker eller ikke. Og vi skylder de folkevalgte kvalifiserte tilbakemeldinger på om de satser rett i helsepolitikken. Hvordan kan de ellers forvalte felleskapsressursene til beste for oss alle, spør han.

Han mener et forskningsprosjekt av denne typen kan bidra til å gi de svarene som vi ikke får fordi vi rett og slett ikke stiller de rette spørsmålene.
- Det er ikke alltid antall leger og psykologer er det avgjørende. Gjennom dette prosjektet får vi dreid oppmerksomheten mot kjernen av det som virker og ikke virker, hevder han

Han sier at prosjekt som foreløpig er en pilot, ikke hadde vært mulig å gjennomføre uten ny og brukervennlig teknologi og ledere i OUS som hadde tro på prosjektet. Finansiering har vært, og er, krevende. Ønsket er at evalueringsdelen og infrastrukturen finansieres over eget budsjett, mens forskningsprosjektene finansieres eksternt.

Hvis alene med Støre?

– Hva vil du sagt til helseministeren hvis du hadde ham for deg selv i fem minutter og skulle gi ham råd om hva som skal til for å gjøre rus- og avhengighetsfeltet bedre?

– Jeg vil først og fremst slå et slag for forskningsnære klinikker som har gode systemer for å måle effekten av hva de faktisk holder på med. Vi må opprette et knippe nasjonale kvalitetsindikatorer som gjør at det er mulig å sammenlikne de ulike behandlingstilbudene og samtidig gi frihet for de enkelte avdelinger til å måle det som oppleves meningsfullt i deres hverdag.

– Jeg ville også ha minnet ham om at rusfeltet er langt mer enn det vi kan lese om overdosedødsfall i avisene. Noe sitter hjemme med spillkonsollen og røyker og får stoffet bragt på døren. Utgangspunktet for å hjelpe er altså vidt forskjellig, og det må selvsagt behandlingstilbudene tilpasse seg, sier Arnevik.

Han vil også trekke fram noe av de gode forslagene i Stoltenberg-utvalgets Rapport om narkotika fra 2010.

Især forslaget om å samle faglig og økonomisk ansvar for all rusbehandling og oppfølging på ett forvaltningsnivå.

– Det trenger vi for å se kunnes feltet i en større sammenheng. Rusavhengighet er en komplisert og sammensatt lidelse som fordrer høy kompetanse og tilgang til mange deler av spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester. Vi må redusere den fragmenteringen vi ser i dag, sier han.

Hedersgjest

I spalten Hedersgjest vil vi regelmessig  publisere intervjuer med gode fagfolk fra hele landet. Kjenner du noen som fortjener oppmerksomhet for stort eller smått, noe morsomt eller alvorlig som har allmenn interesse? Vi er avhengig av gode tips som sendes til  per@psykologforeningen.no.