Hvorfor er det slik at noen står han av, mens andre knekker i kriser?

«Det går noen sidespor langs livet mitt, som leder til henne jeg kunne blitt», synger Anne Grete Preus på plata hun kaller en «Røff guide». For noen er livet i røffeste laget. Livet kan likevel bli godt. Mestringshistorien til den enkelte er vesentlig, sier Oddgeir  Friborg (1), som har doktorgrad på resiliens. Har du mestret vanskeligheter, er det forventet at du klarer det igjen. Å lære å takle problemer, er en forutsetning for å bli psykisk sterkere.

Han understreker at man regner med tre overordnede beskyttende faktorer: positive personlige disposisjoner, støttende familiemiljø, og ytre forhold utenom familien som fremmer mestring.

"

Stress kan være sunt for barn, fordi det kan frigjøre masse positive emosjoner

"

Møter med barn som pårørende, gjør sterkt inntrykk.

Mange av dem henter krefter dypt nede i reservetanken. Klokskapen mange av dem erverver i unge år, er rørende.  Jeg har ofte lurt på hvor de henter kraften fra. Jeg har også lurt på om det vil gjøre dem mer eller mindre motstandsdyktig senere i livet. Når det gikk bra denne gang, vil det bli for mye med en ny «trøkk» eller er de bedre rustet til å takle den?

Oddgeir Friborg (2) sier at stress kan være sunt for barn, fordi det kan frigjøre masse positive emosjoner. Samtidig vet vi godt at det er noen forutsetninger for det. Trygghet, omsorg, tilstrekkelig grad av kontroll og en opplevelse av mening er stikkord. Å klare seg godt gjennom kriser er faktisk mer regelen enn unntaket. Innsikt i resiliens kan bidra til at det gjelder enda flere, tross vonde erfaringer.

Motstandsdyktighet

«Motstandsdyktighet» er kanskje det mest beskrivende ordet for «resiliens» på norsk. Det handler om evnen til å håndtere stress og katastrofer, og at et barn viser seg motstandsdyktig overfor psykiske problemer. Her spiller genetikk, temperament og mange andre forhold inn. Hvilke gener som skrur seg på, handler også om hvilke situasjoner som trigger dem. Genetikken er også påvirkelig.

Motstandsdyktighet handler ikke først og fremst om å være snill og føyelig. Motstandsdyktige mennesker er utholdende og selvstendige. De har evne til å stå imot andre når det er nødvendig og til å gjennomføre det de bestemmer seg for.

Folkehelseinstituttet og universitetene har sett resiliens i sammenheng med lignende fenomener under den felles paraplyen «positiv psykologi» (3).

"

Personer med mye motstandsdyktighet klarer å bruke ressursene som finnes rundt seg

"

Personer med mye motstandsdyktighet klarer å bruke ressursene som finnes rundt seg. Det handler om sosiale nettverk og at du klarer å ta kontakt med noen det kan være hensiktsmessig å snakke med. Men, en mestringsstrategi som egner seg for en den ene, er ikke nødvendigvis til hjelp for en annen. Den som har et fleksibelt repertoar av strategier, har naturlig nok, størst motstandskraft.

Veier til resiliens*

Jeg vil særlig trekke frem det å knytte bånd, sette seg mål og ta vare på seg selv.

1. Knytt bånd: Ta vare på de gode, gjensidige relasjonene, alt fra nær familie og venner til kontakten med frivillige lag. Det er kraft i tilknytning og relasjon. Ekte saker vokser når de deles med flere.
2. Sett deg mål: Det er viktig å ta vare på drømmer og håp, men realistiske mål skal ikke undervurderes. Gjør noe jevnlig som hjelper deg i den retningen du ønsker, som gir energi. Å komme nærmere et mål, litt og litt, kan hjelpe deg til å se for deg et positivt utfall i framtida.
3. Ta vare på deg selv. Ingenting løfter mer enn å hjelpe andre, vil mange si, og det har støtte i forskning. Likevel, eller nettopp derfor, er det viktig å ta vare på seg selv. Sikkerhetsinstruksen på fly ha overføringsverdi til andre situasjoner: Hvis det blir surstoffmangel, må du ta på din egen oksygenmaske før du hjelper andre.

*Basert på den amerikanske psykologforeningens (APA) beskrivelse av 10 steg til resiliens.

Den enkeltes ansvar?

At det bare er opp til deg selv om du tar stegene som fører til resiliens, ville være en alvorlig misforståelse. Like feilaktig som tanken om at det ikke er noe du selv kan bidra med.  Professor i psykologi, Ann Masten (4) beskriver resiliens som hensiktsmessig tilpasning. Masten har gjennom en årrekke forsket på skoleresultater hos hjemløse i Minnesota. Hun er dessuten opptatt av å adressere globale tema som migrasjon, sult og krig. Hun spør:

• Hvilke tiltak gjør en forskjell for resiliens?
• Hva er god timing for tiltakene?
• Hvilken policy danner denne kunnskapen grunnlag for?

Forskning viser at lykke og positivitet smitter. Egen hverdagslykke kan dermed bidra til andres lykke, bedre nærmiljøer og vennskap, til tryggere familier og bedre arbeidsplasser. De som vokser opp i et miljø med varme og omsorg, har et annet utgangspunkt for å utvikle motstandsdyktighet om ulykken skulle inntreffe enn dem som hadde hverdager med omsorgssvikt, mobbing eller vold. Vi har dessverre for mange eksempler på dem som utviklet et bekymringsløst ytre som effektiv kamuflering av mye som var galt.

"

Forskning viser at lykke og positivitet smitter

"

• Gå til andre videoer

Rapperduoen Tonna Brix er blant formidlerne, som tar skikkelig tak i oss. Den ene av de to artistene har fortalt om stefaren som sa: «En natt skal jeg drepe deg!» De neste årene sov gutten med et stort skrujern under puta. Ingen på skolen spurte hvorfor han ikke gjorde lekser.

Tonna Brix rapper om at det er viktig med trygghet og gode relasjoner på arenaene der barn lever sine liv, i familien, i barnehagen, på skolen og i fritidsaktiviteter, for å utvikle motstandsdyktighet. At vi tar tak i noen som kan hjelpe, når vi er i krise. Mange av oss skulle nok gjerne vært den læreren som hadde så god relasjon til gutten med skrujernet at gutten kjente seg trygg nok til å si det som det var.

Motstandsdyktigheten til hver og en av oss er altså avhengig både av vår egen styrke og styrken til gruppen/gruppene vi er en del av; om miljøet rundt oss er tilstrekkelig støttende eller ikke.

Psykologbehandling kan være vesentlig for å bearbeide og komme videre etter omsorgssvikt og katastrofer. Med kunnskap om resiliens kan psykologer også bidra til å utvikle gode nærmiljøer og tilpassete tjenestetilbud. Steder det er godt å føle tilhørighet til, ikke minst hvis det er vanskelig en annen plass i livet. Motstandsdyktigheten får gode kår i miljøer som gjør det enkelt å finne fram til områder for mestring og velvære.

 «Hvis jeg kunne bli en bro»….»og gjøre deg hel», synger Anne Grete Preus senere på plata som er en røff guide. Plata kom i 2011. Ikke et hvilket som helst år i norsk historie. Mange, veldig mange, har måttet ta tunge skritt siden den gang.  Hvis man får en bro, hjelp til å bli hel, kan livet faktisk bli rikere, relasjonene dypere og det kan bli enda viktigere å skape de gylne øyeblikkene – eller å ta vare på dem som vokser frem.

Litteraturliste

1. Friborg, O; Hjemdal, O (2004). «Resiliens som mål på tilpasningsevne». Tidsskrift for norsk psykologforening, Vol 41, No 3, s. 206-208. 
2. Friborg, O (2010). “Stress er sunt, spesielt for barn”. www.forskning.no 
3. Holte, A m.fl. (2014). «Psychology of Child Well-Being». In “Handbook of Child Well-Being”. Ben-Arieh, A. m. fl., pp555-631. Springer, Nordrecht. 
4. Masten, A.S. (2014). “Global Perspectives on Recilience in Children and Youth”. In “Child development”, s. 16-20.