Familieterapi er en terapiform der vi får hjelp til å løse problemer vi opplever sammen med de som er viktigst for oss; familien og andre nære personer.

Familieterapi er et tilbud der flere i en familie får hjelp samtidig. Utgangspunktet er en tankegang om at alle blir påvirket hvis ett familiemedlem har et problem, og at alle har viktige innspill som må bli hørt for at det enkelte familiemedlem skal få det bedre. 

Familieterapi gir en mulighet for en familie å snakke sammen med en terapeut. De som har utdanning i familieterapi har ekstra kunnskaper om hva relasjoner betyr for hvordan vi mennesker har det psykisk, fysisk og for hvordan vi fungerer sosialt. Familieterapeuter har kunnskap som gjør at de kan arbeide med en person alene, familien og nettverket rundt ut fra familiens spesielle plass i samfunnet. 

Familieterapeuter er opptatt av å tenke forebyggende. Vi vet at barn som vokser opp i utrygge relasjoner har en høyere risiko for å utvikle psykiske lidelser senere i livet. 

Dersom en familie får hjelp til å kommunisere bedre, og til å forholde seg til hverandre på en måte som skaper størst mulig trygghet for alle i familien, gir dette et mer robust utgangspunkt for voksenlivet. 

Hva slags hjelp kan jeg få?

Familieterapi tilbyr hjelp til å avdekke negative familiemønstre og til å endre disse mønstrene. Mange tar kontakt med en familieterapeut når de har problemer eller er i konflikt med sine nærmeste. 

Familieterapeuter jobber på familievernkontor, i barne- og ungdomspsykiatrien, på kommune- og bydelsnivå og i andre tjenester der man har et fokus på hele familien. Familievernet er den tjenesten som tydeligst har hele familien som sitt arbeidsområde. 

Familievernet er en statlig tjeneste, den er gratis og finnes over hele landet. 

Søk opp et familievernkontor i nærheten av der du bor.

Familieterapi gir tilbud til par som har det vanskelig. Det kan være at man opplever å ikke forstå hvorfor den andre gjør som han/hun gjør. Det kan være at man sårer hverandre mer enn man ønsker og trenger hjelp til bedre å forstå hvordan man skal nærme seg hverandre på en måte som er bra for begge i forholdet. Paret kan være i en krise etter utroskap eller akutt eller langvarig kronisk sykdom. 

Paret kan ha ulike seksuelle behov, eller oppleve at kranglingen kommer ut av kontroll. For noen par betyr dette at man sårer hverandre mer enn man ønsker. For noen par går kranglingen går over i vold. Det er alltid voldsutøver som har ansvaret for å slutte med volden. Men det kan være nyttig og helsebringende for alle i familien å snakke om hva volden har gjort med tryggheten i familien og hvordan familien har lært seg å leve på en måte som er mest mulig trygg for de voldsutsatte. Dette kan være handlingsmønstre som er hensiktsmessige når maner sammen med voldsutøver, men som ikke er hensiktsmessig når man er sammen med mennesker som ikke er voldelige.

Familieterapi tilbyr også hjelp til foreldre som sliter med foreldrerollen. Det kan eksempelvis være at foreldrene har kommet inn i mønstre og roller der man som far eller mor ikke reagerer slik det er hensiktsmessig å reagere. Det kan være at foreldrene opplever at de ikke lenger ha verktøyene de trenger for ha et godt forhold til barna sine.  

"

Barn som vokser opp i utrygge relasjoner, har høyere risiko for å utvikle psykiske lidelser senere i livet.

"

Voksne barn med voksne foreldre kommer også i familieterapi. Mange har behov for å kunne snakke sammen om hvorfor det har blitt som det ha blitt, få fram alle historiene og eventuelle familiehemmeligheter for å kunne gå videre i sine egne nye nære relasjoner. 

En familieterapeut skal være opptatt av å få fram alles stemmer og følelser. En familieterapeut tilbyr mulighet til å snakke sammen på en ny måte og hjelp til å få lyttet til det de andre i familien har av tanker og følelser. 

Kommunikasjon er noe av det første som bryter sammen når vi er i krise eller har problemer. Vi kan oppleve å ikke bli hørt og forstått. Vi kan oppleve at de vi snakker med blir mer opptatt av å forsvare og forklare seg enn å forstå hva vi har på hjertet. Dette mønsteret hjelper familieterapeuter familiene med å komme ut av. 

Terapien/samtalen gjøres ved at familien møter en terapeut sammen. Familien kan også møte to eller flere terapeuter samtidig. Terapeuten/e hjelper familien og hverandre med å få fram alle stemmene i rommet. Familien kan komme til terapien noen ganger alle sammen og noen ganger én og én. Målsettingen er å legge til rette for at de som er nærmest hverandre, skal forstå hverandre. Det vil skape større mulighet for positiv endring i familien. 

Når bør jeg søke hjelp?

De fleste av oss venter for lenge før vi ber om hjelp. Vi tenker at dette er noe vi selv bør kunne gjøre noe med, og oppsøker først hjelp når vi er motløse og har mistet håpet. Vi har kanskje selv forsøkt å gjøre endringer, men uten å lykkes. 

Tidligere løsningsforsøk og hva de har gjort med familien, er viktig informasjon for familieterapeuter. Løsningsforsøkene gir en idé om hva som er viktig for familien, og terapeuten kan da sammen med familien finne nye måter å løse det som er vanskelig på. 

"

De fleste av oss venter for lenge før vi ber om hjelp.

"

Familieterapeuter jobber ut fra et forebyggende generasjonsperspektiv: Tanken er at barn som vokser opp i familier med god kommunikasjon og gode verktøy for å løse konflikter som naturlig kommer, står bedre rustet også når de blir voksne og selv skal danne nye nære relasjoner. 

Typiske risikofaser i en familie

• Når et par får sitt første barn.
  Mange opplever da at det de tidligere har gjort ikke passer like godt lenger. De kan oppleve å ha forskjellige forventninger til seg selv, til hverandre og til foreldrerollen. Mange trenger hjelp til å skille ut de forskjellige følelsene som oppstår og til å snakke sammen på en måte som skaper nærhet og ikke avstand.

• Når en i familien blir akutt eller langvarig syk.
  Både under sykdomsfasen, men også etter at den syke eventuelt er blitt frisk igjen. Familien kan ha hatt måter å løse hverdagen på som ikke lenger er den beste når alle igjen er friske, men som det kan være vanskelig å komme ut av uten å få snakket godt sammen.

• Når barna flytter hjemmefra.
  Mange voksne par opplever da at de må reorganisere seg og finne nye ting som binder dem sammen når foreldrerollen ikke lenger styrer hverdagen.

• Samlivsbrudd og konflikter før og etter bruddet.
  Vi vet fra forskning at barn som vokser opp med langvarige konflikter mellom foreldrene skårer dårligere på psykisk helse og skoleprestasjoner.  Les mer hos Folkehelseinstituttet. 

• Dødsfall og andre kriser i familien.
  Medlemmer av samme familie kan reagere ulikt på dødsfall eller andre kriser. Noen av oss vil søke nærhet og ha et ønske om å snakke om det som har skjedd mye og ofte. Andre ønsker å snakke minst mulig, og finner støtte og styrke i å gjøre andre ting enn å være i det sommer vondt. Det er ingen fasit på hva som er det riktige, og denne forskjellen kan bli vanskelig for mange familier. I familieterapi kan man få hjelp til å forstå at det ikke finnes en fasit for hvordan man skal reagere. 

Ingen familier eller problemer er helt like. På familievernkontoret tilpasser vi hjelpen for løse problemene som akkurat dere har. Hjelpen fra Familievernet er gratis, og de ansatte har taushetsplikt så sant den ikke står i veien for plikten til å melde ifra til barnvernet hvis barn lider overlast.