NRK viste nylig en dokumentar om barn, ungdom og skjermbruk. Skjermen ble sammenlignet med narkotika: Det digitale dopet . Dokumentaren brukte sterke virkemidler, laget for å skremme foreldre til fornuft. Jeg er redd skremsel har motsatt effekt. Redde foreldre er neppe optimale foreldre.

Positiv foreldreinvolvering

Foreldre må hjelpe barn med å regulere skjermbruken, men vi bør være forsiktig med å moralisere og isteden tilby fornuftig, åpen refleksjon omkring bruk av skjerm og barnas mediekonsum, samtidig som vi setter grenser og tar internettavhengighet på alvor.

En kvantitativ studie av 320 ungdommer fant at ungdom hadde redusert risiko for internettavhengighet når foreldre var emosjonelt involvert i ungdommene sine liv. Med dette menes at foreldrene var interessert i det ungdommene var opptatt av.

Forskerne fant at ungdommer med et utfordrende temperament hadde en økt risiko for internettavhengighet, men at denne effekten kom an på foreldrenes emosjonelle involvering. Ungdommenes dragning mot nettet var lavere når foreldres emosjonelle involvering var høyere, til tross for at ungdommen hadde et temperament som utsatte ham/henne for høyre risiko for internettavhengighet.

"

Redde foreldre er neppe optimale foreldre

"

Internettavhengighet

Omvendt, når foreldrene var mindre emosjonelt involvert i ungdommenes liv, økte risikoen for internettavhengighet, til tross for at ungdommen hadde et «enklere» temperament. I denne studien var foreldres emosjonelle involvering den eneste foreldreferdigheten som predikerte internettavhengighet. Andre faktorer, slikt som foreldres problemløsnings- og kommunikasjonsferdigheter, var ikke relatert til internettavhengighet hos ungdommene. Det er altså mye som taler for at en positiv involvering i barnas digitale liv er bra for barns digitale helse.

Min største bekymring er ikke at barn og unge bruker skjermer til spill og sosiale medier.  Min største bekymring er konfliktene som oppstår i familier omkring bruken av skjerm. Jo reddere foreldrene blir, jo mer konfronterende blir de i sitt forsøk på å redusere skjermbruk, og jo større blir konfliktene. Jo større konfliktene blir, jo vanskeligere er det å koble seg på barnas digitale interesser. Den digitale kløften mellom foreldre og barn vokser.

"

Mye taler for at en positiv involvering i barnas digitale liv, er bra for barns digitale helse

"

Mobil = heroin?

På et foreldremøte på skolen til barna mine var det en forelder som rakk hånden i været. «Vet dere at skjermen virker på hjernen på samme måte som heroin,» sa han. Han var åpenbart oppskaket. Kanskje hadde han sett dokumentaren på NRK? Det stemmer ikke at mobil virker på samme måte som heroin. Det var nok dopamin han tenkte på. Uansett, han ønsket seg felles kjøreregler for mobilbruk på skolen.

Skuespiller Ane Dahl Torp har også snakket varmt om at skolen bør bidra til å lage felles kjøreregler for sosiale medier . Dette er slettes ingen dum ide. Aldersgrenser er topp, men ikke nok. Vi har allerede aldersgrenser på slag av alkohol. Likevel både brukes og misbrukes alkohol av ungdom under 18 år. Barn trenger voksne rollemodeller som sosialiserer dem inn i fornuftig bruk av sosiale medier på samme måte som vi lærer barna våre å drikke med måte. Et godt sted å begynne er gjennom å vise positiv interesse for barnas digitale liv samtidig som man – med innestemme – setter fornuftige grenser for bruk av digitale dingser. 

"

Aldersgrenser er topp, men ikke nok

"

Keep Calm …

Man kan innimellom lure på om barna lever i et parallelt univers? En alternativ virkelighet forfattet av Haruki Murakami . Året er 1Q84 og portalen tilbake til 80-tallet er stengt.

Når panikken tar oss er det er lett å bli frustrert. Man kan få lyst å hive iPhonen til ungene i veggen. På 60-tallet var det rockemusikk og langt hår som gjorde at foreldre mistet besinnelsen. Nå er det skjermen. Om 50 år vil vi antagelig se tilbake på denne tida med undring. Det blir nok folk av denne generasjonen også.