Har åpenheten om psykisk helse gått for langt? Det kjentes i alle fall ikke slik ut da jeg havnet på legevakta i helga med trykkende brystsmerter og førjulsangst. Åpenhet er fortsatt vanskelig.

De siste ti til tjue åra har regjeringen satset på forebygging av psykiske vansker hos barn og unge. I løpet av koronaperioden har henvisningene til psykisk helsevern for barn og unge (BUP) økt med anslagsvis 30 prosent.

Den akademiske friheten er under press, sies det. Hva er egentlig den akademiske friheten?

Politikerne innførte for en del år tilbake markedstenkningen i helsevesenet. Sykehus er ikke lenger sykehus, men foretak. Nå er den nye regjeringen snart på plass. Vil den også leke butikk?

Da Petter stod på en bro i Lofoten og ville hoppe, bestemte bestekameraten Sverre seg for å hjelpe ham. Sammen laget de en vakker film om unge mennesker som sliter psykisk.

Lidelsestrykket skal være høyt for å få hjelp i spesialisthelsetjenesten, og mange henvisninger til BUP og DPS blir derfor avvist. Noen oppsøker private tilbud isteden, men ikke alle har råd til private psykiske helsetjenester.

Heldigvis for oss foreldre, er vi ikke på gjenvalg hvert fjerde år. Politikerne, derimot, som nå ukentlig setter grenser for oss med koronatiltak, bekymrer seg nok litt for gjenvalg til høsten.  

Psykiske vansker hos foreldre er vanskelig å snakke om. Det er vanskelig for barna å se at foreldrene lider, og det er vanskelig for foreldre å snakke med barna om lidelsen.

Jeg har jobbet 15 år som psykolog med barn og ungdom, men aldri selv prøvd å være foreldre til en tenåring. Ikke før nå. Nå har jeg to tenåringer i huset.

Emosjonssosialisering har vært lite forsket på her til lands. I en ny studie ser vi på sammenhengen mellom foreldres emosjonssosialisering og barnas emosjonsforståelse og atferdsvansker.