Hvordan du møter personen. At du skal gå igjennom tingene til en person som er i en krise går helt fint 99% av gangene, så lenge du viser ydmykhet, empati og forklarer hvorfor det blir gjort slik som det blir gjort. Det er svært sjeldent et problem. Å kle folk nakne har jeg aldri vært med på selv om jeg har jobbet på et akuttmottak i snart 10 år. At liv har gått tapt der folk ikke har slike kontroller? Ja, det er det mange eksempler på og de er svært stygge. Ikke mange årene siden en paranoid psykotisk knivstakk en annen fordi han var redd offeret konspirerte mot ham. Offeret døde.

De pasientene jeg snakker med om sikkerhetsrutinene (noe jeg gjør relativt ofte) syns ofte det er betryggende å vite at andre pasienter ikke har farlige våpen med seg. Jeg har vært borti pasienter som har tatt livet av seg selv i psykotisk tilstand med et bittelite barberblad (tatt ut fra en engangsbarberhøvel) skåret rundt hele låret gjennom alt som er av muskler, fett og årer. Pasienten døde, helt umulig å stoppe blødningen, lagde aldri en eneste lyd der han satt inne på badet. Det er uante krefter med når en pasient klarer noe slikt. En frykt som overgår all smerte, en verden de fleste ikke kan begynne å sette seg inn i. Pasienter har tent på seg selv selv om de ikke har tilgang til lightere. En pasient smuglet inn lighter gjennom familie som ikke visste om den regelen. Ville jo bare at pasienten skulle få tatt seg en røyk. Denne pasienten overlevde, men er forbrent hele overkroppen. Pasienten ville ikke gjøre dette, men i en psykotisk verden der imperative stemmer til slutt tar fullstendig overhånd, bør akuttmottak ha en sikkerhet som stopper slike muligheter fra å skje for ofte. En annen pasient klarte å henge seg i et skjerf på rommet sitt..i et dørhåndtak. Skjerf er heller ikke lov, men pasienten klarte å få tak i et til slutt. Jeg kan bare fortsette og fortsette med slike historier. Jeg har aldri opplevd at dette har skjedd på den enheten jeg jobber på, men de andre enhetene har mindre sikkerhet enn oss.

Kort sagt, jeg er veldig uenig i det som blir sagt her jevnt over, for gjennom de årene jeg har jobbet med det har bare noen svært få pasienter reagert sterkt på en slik gjennomgang av saker. Ja, jeg spør de ofte. Noen sier at det er litt kjipt, men at de absolutt forstår hvorfor det er sånn. De absolutt fleste syns det går helt fint og de kan føle seg trygge. Trygghet er svært viktig da angst ligger i bunn for veldig mange lidelser. Det er hvordan du snakker til folk som betyr noe. Dette er en mye mer nyansert diskusjon enn å kle folk nakne..hvem gjør det? Det har jeg aldri hørt noen gjøre hvis de ikke er godt kjente emosjonelt ustabile som vi vet gjemmer barberblader overalt, selv da kler man ikke pasienten helt naken. Det er de som gjemmer rusmidler og skarpe gjenstander inni genitalia, så det vil alltid være muligheter. De som gjør slikt er jeg sjeldent SÅ redd for, for hvis de vil skade seg, så finner de ALLTID noe de kan gjøre det med uansett. Tettere oppfølging en stund, men de skal ansvarligjgjøres og hvis ikke det skjer, blir de sykere. Dette er veldokumentert.

God sikkerhet går fint med god kommunikasjon. At det er litt kjipt, er et mindre problem enn de som dør en smertefull død eller tar andres liv..som forøvrig skaper traumer hos flere. Det er få avdelinger som har utøvd den sikkerheten vi har utøvd. Vi har mer personale enn de fleste andre enheter og av nettopp den grunn kan vi gi pasienter større spillerom før vi må ty til mekaniske tvangsmidler eller liknende (belteseng, fastholding etc). At folk har blitt avkledd skjer ytterst sjeldent..hvis det noen gang har skjedd. Jeg har hørt om det en eller to ganger på 10 år. Selv da tviler jeg på at pasienten var helt avkledd. Vi tar imot minst 1000 pasienter iløpet av ett år. Med tanke på hvor mange ruspsykotiske vi har begynt å få, så ville det vært direkte galskap å ikke utøve strenge sikkerhetsrutiner. De kan ha fysiske krefter som overgår det meste, med våpen ville de tatt livet av..alt for mange. Jeg har sett pasienter rive seg ut av beltesenger som er mer eller mindre umulig å rive seg ut av. Amfetamin og kokain..badesalt, sprit..rusmidler som har vist aggresjon/frykt som overgår noe annet jeg har sett. Hvor mye skal personale få betalt for å sette sitt liv og andre pasienters liv på spill hver dag? Du vil føle at din respekt og verdighet blir ivaretatt? Det blir den, selv om vi må se igjennom tingene dine.

Det er stor forskjell mellom å sjekke toalettveska for barberblader før en person skal inn på lukket avdeling, og å tvinge klærne av en person som har opplevd mye overgrep og trenger et trygt sted å være i en uke. Det er lov å gå gjennom tingene til psykotiske i dag. Trenger ikke lov endring for det.

Takk for dette blogginnlegget. Jeg har som pasient under innleggelse opplevd det som veldig krenkende å få alle tingene mine gjennomgått, uten forvarsel, uten vedtak. Jeg følte meg mistenkeliggjort, sett på som en kriminell, gjort til en person uten autonomi og uten evne til å ta ansvar for meg selv. Jeg kan også skrive under på at mer kontroll og tvang kan føre til at man i desperasjon kan ty til nye og voldsommere måter å skade seg på. Det ligger i oss mennesker at vi vil forsøke å beholde kontrollen over oss selv, og kanskje særlig i perioder der man fra før føler seg fortvilt og maktesløs. Som det er beskrevet så fint i innlegget, er det andre ting vi har bruk for i slike stunder. Å bli sett, å møte forsøk på forståelse og empati, selv om det er vanskelig. Så man slipper å måtte snakke med store bokstaver. Så man kan bli tatt på alvor uten å ha kuttet seg til blods. Og selvfølgelig er det tilfeller der empati ikke er nok, der noen andre er nødt til å ta kontrollen, når det står om livet, om fare for alvorlig skade eller risiko for andre. Relativt sjeldne tilfeller, som det kanskje vil bli flere av dersom tvangen og den ytre kontrollen øker.

Første mars 2012 og 11.10.2012 ble to forslaget til endringer i psykisk helsevernloven som gjelder de regionale sikkerhetsavdelingene fremmet på under ett år. WSOs høringssvar på lovforslag om nattelåsing av pasienters rom på sikkerhetsavdelinger har 3.1.2013 godt dokumentert diskrimineringen av mennesker med nedsatt psykososial funksjonsevne. Her er det en ytterligere innstramninger som vil tillate rutinemessig ransaking. Mange av de samme argumentene gjelder og skal derfor gjentas. I tillegg kommer at 5 FN komiteer, Europarådet sin kommissær, diskrimineringsombudet,helsedirektoratet, FFOs skyggerapport og Erfaringkompetanse (Tiltak 2: toppmøte 2015) støtter redusering og fjerning av tvang og krever handling. Norge er på toppen i Europa når det gjelder tvang,
Hva er grunnlaget for disse forslagene/endringene, som kommer uten grundig vurdering av behov og konsekvenser. Regjeringen har over mange år uttrykt en klar målsetning om å redusere bruken av tvang i psykisk helsevern, et mål som har bred støtte i Stortinget. Til tross for dette har alle de foreslåtte og gjennomførte endringene i psykisk helsevernloven bestått i utvidelse av tvangshjemlene og kontrollen. Dette er uakseptabelt sett i sammenheng med at det ikke har forekommet noen reduksjon av tvang.
Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse har nå besøkt 3 døgnenheter i psykiatrien. En av mange kritikkpunktene var at det ble gjennomført rutinemessig ransaking i strid med regelverket. Framfor å tilpasse praksis til regelverket, blir her regelverket forandret.
https://www.regjeringen.no/no/dok...5adab932-d181-4f2f-9f49-f7cb6af3775b

Grunnen til at Norge har mest tvang har mye med å gjøre at det er gode rutiner for å faktisk registrere tvang. Derfor er vi i verdenstoppen. Hvis en avdeling er uttrygg, dvs hvis folk kan lett skjule våpen osv, blir sikkerheten haltende og uttrygghet blant ansatte og pasienter blir større. Resultatet av dette er økt hyppighet av tvang.

Hvordan man går frem i slike avdelinger har svært mye å si og jeg ser at flere kunne vært flinkere med hvordan de gjennomgår pasienter. Hadde vi kjent alle pasienter som kommer inn på et akuttmottak kunne vi tilpasset bedre, men det gjør vi ikke. En schizofren psykotisk pasient er sjeldent så farlig, hvis det ikke er førstegangspsykose, en ruspsykose er vanvittig mye mer krevende og farlig. Takker være en liten kommisjon fra hovedsaklig rusomsorgen kommer alle typer psykoser innom akuttpsykiatrisk mottak, så da er det alt fra mordere, "vanlig" kriminelle, antisosiale, krigstraumatiserte grensepsykotiske PTSD ofre (som forøvrig kan være minst like farlige når de blir redde og skal forsvare seg mot folk som ikke er der). Det nye er at delirpasienter skal inn..noe som også er svært uforutsigbart og lite bra. Det er fryktelig å måtte beltelegge en 90åring som går fra å være en supersnill gammel mann til å plutselig se på alle som angripende demoner. Det er ikke greit. Innsparinger gjør at alt sendes til akuttpsykiatrisk og akuttrusmottak, tar kun imot folk som er godt motiverte for avrusning.

Det skal være et trygt sted for folk med psykiske kriser, men det blir det aldri så lenge ALLE skal inn. Syns synd på de pasientene som trenger ro. Det er egentlig de aller fleste som kommer inn, men det blir det ikke med så mye urolige og potensielt livsfarlige pasienter.

Sikkerhetsavdelinger har en del unntak fra loven som ikke akuttmottakene har, men snakker du med en som har jobbet begge steder så svarer de stort sett at det var minst trygt på akuttmottaket, fordi på sikkerhetsavdelingene er pasientene godt utredet før de kommer. Det er de IKKE på akuttmottakene.

Igjen, dere som uttaler dere så skråsikkert bør forsøke og tenke igjennom hvor mange flere liv som vil gå tapt hvis sikerheten skal senkes. Da får politiet ta over behandlingen. Politikere bør få jobbe hos oss noen uker og uttale seg etter det.

Vi har studenter og ekstravakter fra alle fagfelt innom hele tiden og får hele tiden flere perspektiver og gode diskusjoner rundt behandling og pasienten er alltid viktigst..alltid.

Fantastisk skrevet. Kunne ikke vært mer enig. Jobber selv i psykiatrien. Dehumaniseringen av psykiatriske pasienter må tas opp og gjøres noe med.

Et veldig godt innlegg og det er veldig bra at du snakker høyt om dette!
Jeg kjenner at jeg blir ganske kvalm og stresset bare av tanken på at visst jeg noen gang skulle komme til å bli så dårlig og syk at jeg må innlegges,så kommer vilt fremmede mennesker til å holde meg fast og dra av meg alle klærene mine inkludert bh og truse visst jeg ikke vil kle meg naken forran dem frivillig?? Er det slik det er ment? Det kan jo seriøst ikke være det!? Er det tenkt skikkelig gjennom hvordan slik behandling kommer til påvirke og mest sannsynlig skade det menneske som blir utsatt for det? For det er jo faktisk et veldig veldig stort overgrep å faktisk kle av et menneske med tvang til det er helt nakent!! Hva visst et menneske begynner å grine og trygler om å få slippe å vise seg helt naken på den måten,hva da? Skal da enda flere pleiere komme inn i situasjonen for å holde fast armer og bein mens alle klær og undertøy blir dratt av med makt? Skal det nå bli lov til å tråkke på syke mennesker på en så alvorlig traumatiserende måte med loven i hånd?? Stakkars,stakkars menneske som uheldigvis skulle komme til å pådra seg psykisk sykdom som fører til at de må innom en psykriatisk avdeling! For der må de belage seg på å bli utsatt for overgrep under tvang fra de som jobber der..! Jeg har stor forståelse for at det kan være nødvendig å gå gjennom eiendelene til pasientene som blir skrevet inn og det kan fint gjøres på måter som ikke virker krenkende,-men å kle av pasienten alle klær og undertøy med tvang er helt vannvittig å gjøre!!!