En gang for flere år siden hadde ei venninne av meg et kunstprosjekt på gang. Hun ønsket å sette sammen en liten gruppe mennesker som ikke kjente hverandre fra før, filme de og be de snakke om det overnaturlige. Da hun, forståelig nok, var noe usikker på hvor lett samtalen ville gå, ønsket hun å ha med noen av sine venner i hver av disse gruppene – og en av disse vennene, var meg.

Styrken og viljen

De som kjenner meg, vet at jeg ikke er plagsomt overtroisk av meg. Det å be meg sitte i en gruppe å snakke om det overnaturlige og hva som er overnaturlig for meg, er å be om mye. Mens jeg var på vei til dette prosjektet, gikk jeg og tenkte på hva jeg skulle snakke om; hvordan jeg kunne finne en innfallsvinkel til et tema som for meg er ganske så fjernt. Svaret mitt, når jeg fant det, var innlysende. Hvis noe er overnaturlig i denne verden, må det være styrken og viljen jeg møter hos mine klienter.

Jeg har brukt denne historien i terapirommet mange ganger siden dette skjedde, som en illustrasjon til klientene mine for hvor mye respekt jeg opplever å ha for dem og det er også et tema jeg ofte kommer tilbake til i meg selv. Det skjer oftest når jeg blir minnet på hvor vanskelige, krevende og vonde liv de har levd og, i mange tilfeller, fremdeles lever - men den respekten jeg føler overfor klientene mine, er like dypt forankret i den relasjonen vi bygger sammen og i villigheten deres til å være tålmodig, tilgivende og lærende overfor meg.

Ingen er tvunget i terapi 

Det som også bringer med seg respekten og, ikke minst, ydmykheten, er at klientene mine velger å fortsette hos meg. Ingen er tvunget i terapi hos meg og valget om å avslutte vil bestandig være der. Likevel velger få å gjøre det, og de fleste kommer tilbake, gang etter gang.I flere tilfeller, år etter år. Det å få den tilliten, gjør meg rørt og ikke sjelden stolt. Noe må vi da få til, siden de velger å søke tilbake gang på gang?

En terapirelasjon er et samarbeidsprosjekt. Det er en relasjon hvor vi sakte, men sikkert, jobber med å bli bedre kjent med hverandre, lære hverandres verdener og karakterer å kjenne. Vi utveksler små og store biter informasjon, sitter begge to litt spent og lurer på hvordan det vi bringer til torgs blir tatt i mot. Slik bygger vi langsomt og målrettet en felles forståelse og en relasjon som blir i stand til å ta i mot både deres og mine reaksjoner, følelser og undringer på en måte som bidrar til vekst, både for dem og for meg.

Sammen strever vi 

I en slik relasjon møtes to mennesker med ulik kompetanse og erfaring. Jeg med min utdanning, mitt levde liv og mine erfaringer, de med deres kompetanse og erfaringer fra et levd liv som ofte er langt utenfor det som defineres som et godt og trygt liv. Sammen strever vi mot et felles mål: at de som søker seg inn i en terapirelasjon hos meg skal komme ut av den relasjonen som et helere menneske. Og det min kompetanse og erfaring bidrar til, er muligheten til å sette klientenes erfaringer inn i en kontekst som gir mening og som gjør at de ulike erfaringene klientene mine har gjort seg gjennom livet kan integreres til et hele – at det som en gang var fragmentert, oppsplittet og delt, kan syes sammen.

Som terapeut har jeg et spesielt ansvar: Jeg må legge til rette for at relasjonen vi bygger blir god. Jeg forsøker å strekke meg så langt jeg kan i å møte klientene mine, forstå deres virkelighet og hvordan den har blitt dannet og jeg strever etter å være åpen og nysgjerrig. Likevel vil en terapirelasjon ikke være mulig uten at min holdning finner gjenklang hos klientene mine. Uten deres hjelp til å forstå den verden de lever i, uten deres tålmodighet når jeg famler rundt og ikke helt klarer å gripe hva de prøver å formidle og uten deres mot til å våge å åpne seg for meg, hadde vi ikke kommet av flekken.

En sann svir

Denne teksten er en takk til klientene mine, både de som går i terapi hos meg nå og de som har gått i terapi hos meg. Uten deres tid, tålmodighet og villighet til å lære meg hvordan det er å være dere, hadde jeg aldri lært så mye som jeg har. Uten dere, hadde jeg ikke fått være med på alle de rare, merkelige og flotte turene jeg har vært på. Uten dere, hadde jeg ikke vært det mennesket jeg er i dag.

For å parafrasere en gammel vits: Ved siden av hver av klientene mine, står det en ydmyk, respektfull, stolt og glad terapeut. Det er en sann svir å få lov til å jobbe med så flotte mennesker som jeg får lov til.

Takk!