En gammel kjenning dukket opp på psykiatrisk legevakt. Hun hadde vært innlagt 30 ganger. Psykotisk brannstifter, sto det i journalen.

Jeg tror det er fare for at vi faller av lasset. Andre yrkesgrupper puster oss i nakken. Hvis vi skal være med, må vi henge på.

De siste ukenes mediedekning om mobbing har vært omfattende. Mange forteller egne mobbehistorier. Jeg var ikke av dem som ble mobbet eller mobbet selv. Jeg var en av dem som så på uten å gjøre noe for å stoppe det.

Jeg håper de fremtidige pakkeforløpene inkluderer systemene rundt barn og ungdom som strever, og ikke sementerer det individfokuset som fortsatt preger store deler av psykisk helsevern.

Hva sa Bent Høie til Heidi Tessand da de snakket om standardiseringens skyggesider over en kaffe?

Det er mulig jobben min er en sjelden blomst i et landskap som ofte blir beskrevet som hardt. Desto viktigere er det å fortelle om den.

Et av sidesporene i sommerens debatt mellom psykiater Finn Skårderud og redaktør Hilde Sandvik har vært om vi er utrente på å håndtere kritikk. Jeg tror vi er det, og at det kan forsinke debatten om kvalitet i klinisk arbeid.

Det holder å være passe gode foreldre. Vi trenger ikke å være perfekte.

Når noen etterspør mer effektivitet i psykisk helsevern, bør vi undersøke måten vi jobber på, ikke irritere oss over spørsmålet. 

Vi kan ikke la systemene kverke oss, for de er ikke hugget i stein, og vi må fortsette å overbevise myndighetene om å endre dem til det bedre. Selv prøver jeg prøver å hjelpe folk i BUP på samme måte som i kommunen. Det funker ganske bra.