Et avvik er jo ikke noe man ønsker seg, men i dette tilfelle ble det et skikkelig spark for å få ting i gang på psykisk helsefeltet for barn og unge i kommunen. Flere av de som jobbet i tjenestene gav også uttrykk for at de opplevde at avviket i virkeligheten var større enn det tilsynet avdekket.

Varaordfører Helle Tenningås, rådgiver Kårhild Husom Løken, ordfører Nils A. Røhne

Arbeidet med å lukke avviket ble umiddelbart satt i gang. Virksomhet for barn og familie fikk naturlig nok ansvar for barn og unges psykiske helse. Det ble ansatt psykolog i fast stilling (meg) og virksomheten fikk tilført en del av stillingen til rådgiver i psykisk helsearbeid (Kårhild Husom Løken). I tillegg søkte kommunen om å delta i det nasjonale prosjektet ”Sammen for barn og unge” finansiert av Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet og ledet av KS. Og vi kom med. Prosjektet startet opp i 2008 og ble avsluttet i juni 2011. Og som jeg og Kårhild sa til hverandre her om dagen ”så utrolig mye som har skjedd på disse få årene”.

Den største satsingen i prosjektet var etableringen av det vi i Stange kaller ”Familiehjelpa”. Familiehjelpa er et tilbud til familier med førskolebarn, som strever og trenger ekstra støtte. Målet er imidlertid å utvide Familiehjelpa for alle barn mellom 0-23 år og deres familier. Familiehjelpa skal være spesielt gode på brukermedvirkning, tverrfaglig samarbeid og kompetanseutvikling. Den er en dynamisk tjeneste som skal formes etter behovet fra befolkningen og er derfor stadig i utvikling.

Trude Kjellgren, Mental Helse, Thilla-Marie Lerberg, barneverntjenesten

Etter at Familiehjelpa var født og døpt var det nødvendig med en informasjonsrunde for å spre det glade budskap og forankre modellen både oppover og nedover i egen organisasjon og hos samarbeidspartnere. Virksomhetsleder, prosjektleder (Kårhild) og psykologen som skulle være faglig leder for Familiehjelpa (meg) deltok på en rekke møter. Reisen opplevdes nærmest som en ”signingsferd” fordi modellen og ideene ble så godt mottatt både fra ledelsen i kommunen, politikerne, brukerne og samarbeidspartnere. Hvorfor vi fikk så god mottakelse kan være vanskelig å si, men vi som reiste rundt på møtene hadde veldig god tro på modellen og fremførte nok derfor budskapet med stor grad av overbevisning og entusiasme. Da modellen ble presentert i politiråd var deres umiddelbare respons ”dette har vi ventet lenge på, og dette er en modell som må på plass for hele aldersgruppa 0-23 år!”.

Nå har Familiehjelpa vært i drift i ett år, og vi høster erfaringer fra dette for videre utvikling. Vi er allerede i gang med å utvide til ungdom, et pilotprosjekt tilknyttet en av ungdomsskolene i kommunen. Familiehjelpas ungdomsgruppe har kommunens andre psykolog (Kristine) som faglig leder, og vi ser det som en forutsetning at kommunen tilsetter nok en psykolog før vi kan utvide til barneskolen. De tre gruppene (småbarn, barneskole og ungdom) skal alle ha psykologer som faglige ledere, noe som sikrer nødvendig kompetanse på psykisk helse. Og på sikt bør kommunens voksne befolkning få det samme tilbudet, selv om noen riktignok får det allerede gjennom å være foreldre. Familiehjelpa hjelper hele familien, være seg baby, søsken, mor eller far som har et ønske om hjelp.

Nå er prosjektet slutt og onsdag 31 august er det erfaringsdeling fra prosjektet i kommunestyresalen i rådhuset . Rapporten fra arbeidet vil i september i år bli lagt frem til politisk behandling slik at vi får en forankring og et vedtak om videreføring av Familiehjelpa som en del av ordinær drift i kommunen.

Å avdekke avvik og mangler kan noen ganger være et godt utgangspunkt for utvikling. Gjennom systematisk og målrettet arbeid oppnår man fremskritt, som for bare noen år siden fremstod som utenfor rekkevidde.