Da rektor Marianne Egeberg Kolobekken ved Fjellhamar skole tok imot helseminister Bent Høie 27. februar, var hun tydelig på effekten av å bruke kommunepsykologen til å styrke lærernes evne til å inngå i trygge relasjoner med elevene.

− Det gir uttelling både for elever, lærere og foreldre. Det har vi erfart i Lørenskog kommune, sier hun.

Og det var nettopp noe av dette statsråd Høie ønsket å lære mer om: Hvordan kommunepsykologer kan brukes i forebyggende og helsefremmende arbeid og ikke bare drive individuell behandling.

"

Kommer vi raskt inn med hjelp, er det mye mindre som skal til for å hindre skjevutvikling. Det er viktig når vi vet hvor nær sammenheng det kan være mellom psykiske lidelser og utenforskap og sosial ulikhet

"

Tidlig innsats lønner seg

− Lørenskog kommune viser hvordan man kan få mye ut av psykologressursene ved å jobbe via andre tjenesteutøvere, i dette tilfellet lærere. Det tror jeg flere kommuner kan lære av, sa helseministeren til psykologforeningen.no.

Han var opptatt av betydningen av tidlig innsats:

− Kommer vi raskt inn med hjelp, er det mye mindre som skal til for å hindre skjevutvikling. Det er viktig når vi vet hvor nær sammenheng det kan være mellom psykiske lidelser og utenforskap og sosial ulikhet, sa han.

Les også

• Veileder lærerne i psykisk helse
• Viser vei til gode lærer/elev-relasjoner

Færre henvisninger til BUP

I mer enn 20 år har Lørenskog vært i front i arbeidet for å forebygge psykisk uhelse blant barn og unge, og mener å ha godt belegg for at det lønner seg:

• Kommunen ligger lavest i Akershus på antall henviste barn og unge til psykiske helsetjenester for barn og unge (ABUP)
• Hvis alle Akershus-kommunene hadde vært på Lørenskog-nivå, ville henvisningen til ABUP blitt redusert med en tredjedel (941).

− Dermed vil spesialisthelsetjenesten få bedre tid til å jobbe med barn og unge som trenger det mest, sa Kjersti Hildonen, avdelingsleder for Forebyggende psykisk helsetjeneste i Lørenskog til helsestatsråden.

Ett av prosjektene er det såkalte «skoleprosjektet». Det har satt betydningen av forholdet mellom lærere og elever i sentrum.

− Det handler om å skifte fokus fra «han er ute etter å lage bråk!» til «han vet rett og slett ikke hvordan han skal koble seg på og oppnå kontakt på en hensiktsmessig måte», fortalte psykologen i skoleprosjektet,  Inger Marie Andreassen.

Felles språk

Hun mener lærer-elev-relasjonen er en forutsetning for å kunne utvikle et godt psykososialt skolemiljø og god psykisk helse, og dermed en forutsetning også for læring.

Kontaktlærer Kristian Isnes ved Kurland skole, der skoleprosjektet er gjennomført, er enig:

− Gjennom skoleprosjektet har vi fått et felles språk for å forstå hva som kan ligge bak elevenes atferd og reaksjonsmønstre. Det gjør det enklere å gi dem den tryggheten de er ute etter framfor å utdefinere dem som «vanskelige», sier han.

Skoleprosjektet videreføres nå på Fjellhamar skole.

Psykolog i alle kommuner fra 2020

Fra 2020 er alle norske kommuner pålagt å tilby psykologkompetanse. Fra da av opphører det øremerkede tilskuddet kommunene har kunnet søke på for å få fart på psykologrekrutteringen, og blir lagt inn rammebevilgningene til kommunene. Per i dag har tilskuddsordningen bidratt til cirka 550 psykologer i kommunale helse- og omsorgstjenester fordelt på 311 kommuner.

I en rykende fersk SINTEF- rapport konkluderes det med at tilskuddsordningen har vært en suksess og mye tyder på at den har bidratt til å nå viktige helsepolitiske mål. 

Les også

• Vellukka tilskotsordning