Tor Levin Hofgaard
27. juni 2017 (endret 07. september 2017)
Det er gode grunner til at Psykologforeningen har valgt å gjøre utjevning av sosiale forskjeller til overordnet tema for sitt hovedsatsingsområde «Forebygging for barn og unge».
Tor Levin Hofgaard
8. juni vedtok Psykologforeningens sentralstyre handlingsplanen for hovedsatsingsområdet for landsmøteperioden 2016-19. Utjevning av sosiale forskjeller er gjort til rettesnor. Uavhengig av hvilke innsatsområder som prioriteres, vil det altså være et overordnet mål at innsatsen stimulerer til å redusere sosiale forskjeller i Norge.
Utgangspunktet er alvorlig nok: Hvert 10. barn i Norge lever i relativ fattigdom. Andelen er tredoblet i løpet av de siste 14 årene. Bufdirs statistikker blir ekstra dyster lesningen når vi vet at fattigdom er en av faktorene som sterkest predikerer psykiske helseproblemer. For barn og unge er prisen særlig høy. Mindreverdsfølelse, det å skjemmes for hvem du er og hva du kommer fra, er oppskriften på lav selvfølelse og gir grobunn for psykiske vansker.
Som psykologer vet vi mer enn de fleste om hvilken betydning kontekstuelle faktorer kan ha for livskvalitet. Økte forskjeller påvirker både samfunnet, måten vi tenker på og ikke minst barn og unges egen framtidstro. «Ulikhetens pris», for å låne tittelen til den innflytelsesrike boka til de britiske forskerne Richard Wilkinson og Kate Pickett, er større sosiale utgifter, mer vold, kriminalitet og utenforskap. Når vi går så tydelig går ut og signaliserer viktigheten av en politikk som prioriterer barne- og ungdomsfamilier, er det derfor ikke bare et politisk, men også et fagpolitisk anliggende.
"..fattigdom er en av faktorene som sterkest predikerer psykiske helseproblemer
"
I handlingsplanen som når foreligger, utpeker vi fire arenaer der innsatsen bør settes inn: familie, barnehage, skole og fritid. Hver av arenaene korresponderer med ulike nivåer av innsats; fra universelle virkemidler i den ene enden, til gode spesialistilbud i den andre. For hver av arenaene angir vi målsettinger som vil kunne ha sosialt utjevnende effekt.
Handlingsplanen står på trygg kunnskapsbasert grunn, og vi er overbevist om at den vil bli et nyttig verktøy i vårt samfunnspolitiske arbeid for barn og unge i inneværende landsmøteperiode. Vi har allerede formidlet hovedpunktene til en ivrig nikkende helseminister Bente Høie. Det skjedde da han i midten av juni arrangerte innspillsmøte om strategiplanen for psykiske helse der barn og unge er lovet sentral plass. At ungdomsorganisasjonene ga mange av de samme rådene vi gir i handlingsplanen, forsterker troen på at vi har lagt et godt grunnlag for vår politikk.
Alle med psykologkompetanse vil kunne ha en viktig rolle i arbeidet for å realisere målsettingene vi har satt oss.
Velkommen på laget.
Tor
Å være i jobb gir mestring, tilhørighet og mening. Å være i jobb kan forebygge psykiske helseplager og utenforskap. Å være i jobb er helsefremmende.
Hun har stått i fremste rekke for å gjøre arbeidslivet til et interessefelt for psykologer. Det har gått sakte, men i riktig retning.
De psykologiske belastningene av dårlig økonomi, kan være store. Derfor er det viktig med forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån.
– Sammenhengen mellom levekår og psykisk helse slår rett inn på psykologkontoret. Derfor bør ikke psykologer jobbe isolert på terapirommet.
Psykiske plager er blant de viktigste årsakene til sykdom, bekrefter Folkehelseinstituttet. – Innsatsen må settes inn tidlig, sier visepresident i Psykologforeningen, Heidi Svendsen Tessand.
Hvem vi er og hvor vi kommer fra farger hva vi ser og hvem vi ser. Har psykologstanden blitt så privilegert at vi glemmer hvor skoen virkelig trykker?
Emneord: sosial ulikhet
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.