Det er en selvfølge at somatiske sykehus og legekontor er utformet på særskilte måter, for å gi effektiv behandling. Like naturlig er det at somatisk behandling krever mye spesifikt teknisk utstyr, fra blodtrykksmålere til respiratorer. På samme måte stiller også psykologisk utredning, behandling og omsorg krav til de fysiske omgivelsene behandlingen gis i.

Betydningen av fysiske omgivelser i psykologisk behandling blir imidlertid lettere oversett, eller forvekslet med behovene ved somatisk behandling. Noen behov er selvsagt delvis overlappende, men det er likevel forskjeller.

Konfidensialitet er alltid viktig, samtidig som behovet for helt skjermede samtaler, og lydisolering som sikrer at en pasients uro ikke forstyrrer en annen pasients behov for ro, er enda større innen psykisk helsevern enn i somatikken.

Tilgang til dagslys, utsikt til natur og oppmuntrende omgivelser er viktig for mange pasienter, men ser ut til å være særlig viktig for pasienter med psykiske plager.

Meningsfulle aktiviteter

Og så er det alle de andre tingene som ofte skiller de somatiske og psykiatriske avdelingene. Som behovet for aktivitet, både innendørs og utendørs. Det å kunne delta i meningsfulle aktiviteter sammen med pasientene kan være viktig både som behandling, som forebyggende tiltak mot uro og i forbindelse med vurdering og utredning.

Før man skriver ut en pasient til kommunen, kan det være veldig nyttig å vite om hen er i stand til å lage et enkelt måltid, eller om ulike typer fysisk aktivitet bedrer eller forverrer symptomene.

Må oppleves trygt

I tillegg kommer behovet for sikkerhet og trygghet. Det er viktig at omgivelsene er sikre, det vil si at det er få muligheter til å skade seg selv eller andre. Nedslitte rom hvor lister og rør lett kan brytes av, hvor møbler er spinkle og lett kan kastes eller knuses, og hvor det er mange steder å feste tau, er ikke sikre.

Samtidig må omgivelsene også oppleves trygge. En madrass i hjørnet av et tomt rom er kanskje sikkert, men føles vanligvis ikke trygt eller respektfullt for pasienten. Det bør derfor være like selvfølgelig at en skjermingsenhet har tilpassede «psykiatrisenger», sittemøbler som ikke kan kastes eller brukes som våpen, eventuelt også tilgang til vektdyner/kuledyner, som at en somatisk intensivavdeling har respiratorer og hjertemonitorer. Begge avdelingene er intensivavdelinger, innen hvert sitt felt, og må utformes etter sine fagspesifikke behov.

Lys og luft

Behovet for tilpassede omgivelser er selvsagt like viktig i kommunale tjenester, som samlokaliserte boliger, dagsentre og annet. Ofte handler det om balanse, hvor det er viktig å både ha mulighet til å veksle mellom å være sammen med andre og å kunne trekke seg tilbake. Mellom aktivitet og hvile, selvstendighet og tilgang til hjelp. Samtidig som både sikkerhet og trygghet ivaretas.

Mye av dette kan og må reguleres av helsepersonell i tjenestene, men arbeidet deres kan lettes eller kompliseres av omgivelsene. Det er enklere å få en engstelig person til å våge å gå på dagsenteret dersom det er romslig plass og valg mellom ulike sittegrupper, enn hvis man kommer rett inn i et trangt, overfylt oppholdsrom. Lys og luft kjennes ofte tryggere enn mørke, innestengte rom. Gode oppbevaringsløsninger gir mange muligheter for aktiviteter, uten at alt ligger fremme og blir kaotisk og overveldende. Og så videre.

Psykologer protesterer

Mange psykologer gjør mye godt arbeid for å kompensere for mangler i de fysiske omgivelsene. Det er også mange psykologer, både tillitsvalgte og andre, som engasjerer seg i byggekomiteer og/eller protesterer mot samlokaliseringsprosjekt som i liten grad vektlegger hensynet til psykologisk behandling. Tusen takk til dere – dette er så viktig, og noe jeg håper enda flere vil engasjere seg i. Både i de helt små, lokale prosjektene som handler om innredning av dagsenteret, og i de store sykehusbyggeprosjektene.

Psykologisk behandling er et eget fagfelt, med andre behov enn somatikken. Som psykologer kan vi bidra til at våre pasienter får behandling i omgivelser tilpasset deres behov. Det fortjener både pasientene og de ansatte.