Svar: 

Her bør det skilles mellom begrepene fleksibel arbeidstid og fleksitid.

Fleksibel arbeidstid er regulert i arbeidsmiljøloven § 10-2 (3). Bestemmelsen gir den enkelte arbeidstaker en rett til fleksibel arbeidstid. Dette er betinget av at det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Ulempene må være relativt betydelige for at arbeidstaker skal kunne nektes fleksibel arbeidstid. Typisk vil tjenesteytende virksomheter som sykehus ha større behov for at ansatte er tilstede for brukere/pasienter. Arbeidsgiver er forpliktet til å legge til rette for fleksibel arbeidstid og for at ulempene for virksomheten blir minst mulig. 

Fleksitid er den tiden du har jobbet utover normal arbeidstid, og som du eventuelt kan avspasere på et tidspunkt som du avtaler med din leder. Fleksitid er ikke lovbestemt, men fleksitid kan være en form for fleksibel arbeidstid. Tillitsvalgte kan kreve drøftinger rundt inngåelse av avtale om fleksitid. Fleksitid er en arbeidstidsordning som avtales lokalt og som i utgangspunktet gjelder alle ansatte i stillinger hvor det ikke er nødvendig at arbeidet utføres til en fastsatt tid, og som baseres på bestemmelser om gjennomsnittsberegning i arbeidsmiljøloven (§ 10-5 (1) eller (2). Slik gjennomsnittsberegning krever avtale med den enkelte arbeidstaker eller tillitsvalgte.

Du må altså finne ut om det er inngått en lokal fleksitidsavtale hos dere, og om rammer for avspasering reguleres i denne. Fleksitidsavtalen kan være inngått på foretaksnivå eller lokalt, og gjelder oftest alle ansatte eller grupper av ansatte.

Dersom det ikke er inngått avtale om fleksitid, kan det likevel ha vært en etablert praksis for fleksitid og avspasering, uten at dette er nedfelt skriftlig. Det kan også ha utviklet seg ulik praksis for fleksitid og avspasering ved de ulike avdelingene. Dersom dere har en ordning med fleksitid, må arbeidsgiver også legge til rette for at arbeidstakere faktisk får tatt ut opparbeidet fleksitid.

Dersom det ikke er inngått skriftlig avtale om fleksitid, bør dere vurdere å kreve drøftinger med tanke på en skriftlig avtale. Det høres rart ut med et prinsipp om at det ikke skal kunne avspaseres mer enn fire timer pr dag. Arbeidsgiver plikter som nevnt å legge til rette for fleksibel arbeidstid, og bør i motsatt fall kunne dokumentere at avspasering mer enn fire timer pr dag vil innebære en  vesentlig ulempe for virksomheten.

Sannsynligvis vil avspasering også av hele dager kunne planlegges på en slik måte at det ikke vil innebære en vesentlig ulempe. Men det vil kunne variere avhengig av virksomhet, avdeling og hva slags gruppe arbeidstakere det gjelder.