Ingunn Myklebust
Christian Zimmermann
06. juli 2015 (endret 01. oktober 2015)
Helsepersonells informasjonsplikt er helt grunnleggende for at pasienten skal kunne gi informert samtykke til undersøkelse og behandling.
Den som er utpekt som informasjonsansvarlig i helseinstitusjonen, har ansvaret for at pasienten faktisk får informasjon og at informasjonen tilfredsstiller krav som følger av loven. Det er også denne personen pasienten skal kunne henvende seg til for å få fullstendig informasjon.
Den informasjonsansvarlige må foreta en samordning og skal ha en viss styring med hva slags informasjon pasienten får. Formålet er å forhindre at informasjonen gir pasienten et uklart og forvirrende bilde av egen helsetilstand, noe som lett ville kunne bli tilfelle hvis for mange personer gir informasjon.
Pasienten skal blant annet ha informasjon om sin helsetilstand og om innholdet i helsehjelpen, d v s den behandling, pleie, omsorg, diagnostikk eller undersøkelse som tilbys eller ytes. Informasjonen må være tilstrekkelig slik at pasienten kan medvirke, f. eks. ved valg av helsehjelp der det er flere enn en forsvarlig behandlingsmetode 3). Den informasjonsansvarlige skal også så langt som mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene.
Pasientens nærmeste pårørende har rett til informasjon om pasientens helsetilstand dersom pasienten har samtykket til dette. ”Pasientens nærmeste pårørende er den pasienten selv peker ut som nærmest.”….” I de tilfeller pasienten ikke er i stand til å oppgi eller ta stilling til spørsmål om nærmeste pårørende, er den av de pårørende som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten” 4) … likevel slik at det tas utgangspunkt i rekkefølgen som er oppgitt i pasientrettighetslovens § 1-3. Er det åpenbart at pasienten ikke kan ivareta sine interesser pga. fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming, har både pasienten og pasientens nærmeste pårørende rett til informasjon 5). Pårørende kan med dette ivareta pasientens rettigheter.
Den helserettslige myndighetsalder er 16 år. Helsepersonell har som hovedregel taushetsplikt overfor foreldre når barnet er 16 år eller eldre 6). Det er et unntak fra dette når pasienten er under 18 år og opplysningene er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret. Eksempel på dette kan være opplysninger om selvmordsfare og hvor pasienten oppholder seg. Barnet kan selvsagt samtykke til at informasjon gis. Foreldre eller andre med foreldreansvar skal som hovedregel informeres når barnet er under 16 år 7).
Det er opp til virksomheten å utarbeide rutiner slik at bestemmelsen om informasjonsansvaret kan overholdes.
Kravet om utpeking av informasjonsansvarlig gjelder kun helseinstitusjoner. Helseinstitusjoner omfatter institusjoner som hører under spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven 8). Typiske eksempler på helseinstitusjoner er sykehus, sykehjem, opptreningsinstitusjoner og poliklinikker.
Det vil ofte være hensiktsmessig at samme person fyller flere funksjoner, for eksempel at den som har overordnet behandlingsansvar og pasientansvar også er journalansvarlig og ansvarlig for koordinering av informasjon til pasienten og andre. Samles alle disse rollene hos en og samme person, vil kommunikasjonen mellom pasienten og helsepersonellet kunne bli bedre.
1) Lov om helsepersonell mv. (helsepersonelloven) av 2.7.1999 nr. 64 § 10
2) Helsepersonelloven § 10 og Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) av 2.7.1999 nr. 63 § 3-2 til 3-4
3) Pasientrettighetsloven § 3-1
4) Se Rundskriv IS-8/2015 om Lov om pasientrettigheter og merknader til § 1-3
5) Pasientrettighetsloven § 3-3
6) Pasientrettighetsloven § 4-3
7) Pasientrettighetsloven § 3-4
8) Helsepersonelloven § 3
Rekk opp hånda de som mener de kjenner hovedstadsprosessen bedre enn Psykologforeningens tillitsvalgte, Birgit Aanderaa.
Siri Næs stakk hodet fram for «den gylne regel», og se – det sitter der ennå.
På samme dag Norge skrev under på en erklæring om å prioritere psykisk helse, er det trist å være vitne til utviklingstrekk som peker i en annen retning enn «raushet» - tema for Verdensdagen 10. oktober.
– Minst tre ting må være på plass for at pakkeforløpene for psykisk helse skal fungere etter hensikten, sier visepresident i Psykologforeningen, Heidi Svendsen Tessand.
Psykologforeningens oppskrift for bedre samhandling om psykisk helse for barn og unge: • Forløpsgaranti framfor pakkeforløp • Gode psykologtjenester i kommunen • Lytte til unges egne råd om hva de trenger.
Forandringsfabrikken er ute med råd om god praksis i psykisk helsevern for barn og unge. «Bli kjent for trygghet», lyder ett av dem.
Emneord: samtykke , spesialisthelsetjenesten
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.