Forskriften har som formål å gjøre det enklere å skille mellom rollen som eksempelvis behandler og sakkyndig når psykologen utsteder attester/erklæringer. Den skal også forebygge habilitetsproblematikk.

Det legges ikke opp til noen sondring mellom såkalte ”behandlererklæringer” og ”sakkyndigerklæringer”. Det går likevel frem av forskriftens § 4 at det vil være stor forskjell mellom de ulike attestene og erklæringene når det gjelder hvilke opplysninger og vurderinger psykologen skal ta med. Bestemmelsene har en liste over opplysninger som kan være relevant å ta med i en attest eller erklæring. I mange tilfeller vil det følge av skjemaer og blanketter hvilke opplsyninger og vurderinger psykologen skal foreta . Eksempel på dett er sykmeldingserklæringen til NAV.

Forskriften bruker begrepet pasient, men skal likevel omfatte situasjoner der det utstedes attester/ erklæringer til personer som ikke anses som psykologens pasient.

Eksempel på dette er psykolog som utsteder sakkyndigerklæring i barnefordelingssaker. Her har ikke psykologen nødvendigvis en behandlerrelasjon til personen. ”Pasient” skal derfor forstås som ”pasienten og/eller den som attesten eller erklæringen gjelder”. Se merknader til forskriftens § 2 og § 4.

Forkriften er gitt med merknader til den enkelte bestemmelse.

Last ned Forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l.

Last ned Helsepersonelloven.