Det er for eksempel betenkelig å begrense innsynsretten i opplysninger som gjelder selve grunnlaget for tvang innen psykisk helsevern. Som et minimum må disse pasientene sikres innsyn i innleggelsesbegjæringer, sakkyndige uttalelser og de vedtak som blir truffet om tvang. Det samme gjelder for de opplysninger som er en del av grunnlaget for å beslutte innhold og omfang av tvang.

Hovedregel om innsynsretten

Hovedregelen er at pasienten har rett til innsyn i hele journalen sin med bilag og har rett til kopi, se pasientrettighetsloven § 5-1(1) . Dette gjelder også opplysninger gitt av tredje person, for eksempel foreldre. Barn over 16 år har selvstendig innsynsrett. Barn mellom 12 og 16 år har en viss grad av selvstendig innsynsrett. Dette må vurderes konkret etter barnets alder og modenhet. Les mer om dette i avsnittet om foreldres innsynsrett i barns journal. Det er ikke gitt selvstendig innsynsrett for barn under 12 år(2).

Unntak fra pasientens innsynsrett

Innsynsretten kan bare begrenses i de tilfeller hvor dette er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til pasientens nærstående (3) .

Hensyn til pasienten selv

Det er rene nødrettsbetraktninger som kan legges til grunn når man skal nekte innsyn i journalen av hensyn til pasienten selv. Et eksempel kan være at en deprimert pasient får en alvorlig somatisk diagnose samtidig som pasienten er i en akutt fase i sin depresjon. Er det selvmordsfare kan man nekte innsyn i journal. Det skal altså svært mye til før man kan nekte pasienten innsyn i sin egen journal. Det er ikke nok at pasienten opplever informasjonen som ubehagelig eller at det vil skape problemer i behandlingen.

Opplysninger gitt av tredje person (f. eks. pårørende)

Det kan være aktuelt å journalføre opplysninger fra pasientens pårørende. Eksempel på dette er pårørendes vurdering av familiesituasjonen rundt en pasient med psykisk lidelse, hvor den pårørendes opplevelse vil kunne ha betydning for behandlingen. Står disse opplysningene i pasientjournalen, kan innsyn i dag bare begrenses dersom vilkår for unntak er til stede(4). Pasienten kan nektes innsyn når det er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær. Også her kan nødrett være et grunnlag for å nekte pasienten innsyn i journalen. Likevel åpner ordlyden opp for tilfeller som er utenfor nødrett. Det må være en reell fare for konsekvenser av et visst omfang for den som gir slike opplysninger. Eksempler er fare for mishandling eller annen form for voldsutøvelse eller vedvarende terrorisering av den nærstående. De samme begrensninger i innsynsretten gjelder også for pasienter undergitt psykisk helsevern.

Tidsaspektet og hvilke opplysninger kan man nekte innsyn i?

Jo lengre tid det har gått siden journalnotatet er gjort, desto mer skal det til for å begrense innsyn. Pasienten skal ikke bli ikke nektet innsyn i journalen som sådan, man nekter bare innsyn i de opplysninger som er relevante for den konkrete farevurderingen som må vurderes. I praksis vil det si at man sladder de opplysninger pasienten ikke skal få innsyn i.

Utpeking av representant som skal ha innsyn i journal

Pasienten kan selv peke ut en representant som skal få innsyn i den sladdede delen av journalen(5). Dersom representanten anses som uskikket, kan han ikke få innsyn. Eksempel på dette er når man regner med at opplysningene kan tilflyte pasienten. Psykolog, lege eller advokat kan ikke nektes innsyn uten at særlige grunner taler mot dette. En særlig grunn til å nekte innsyn vil være nært slektskap mellom denne og pasienten.

Innsyn i rådata?

Etter Psykologforeningens syn, som er ulikt fra myndighetenes syn, må rådata makuleres for å gi full beskyttelse av metoden. Da metodene kan bli ubrukelige etter kopiering, skal rådata ikke legges i journalen. Foreningen mener altså at rådataene må makuleres. Les mer om dette i artikkelen  Oppbevaring av tester og testmateriell 

Pårørendes innsynsrett i journalen

Pårørendes innsynsrett er i utgangspunktet avhengig av pasientens samtykke. Pårørendes rett til innsyn i journal går like langt som pårørendes rett til informasjon(6).

Er pasienten over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming, har både pasienten og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon og innsyn i journal(7). Pårørende må jo få god nok informasjon for å kunne i vareta pasientens interesser. Eksempel på dette er foreldre som kan samtykke til helsehjelp på vegne av barn mellom 16 og 18 år som ikke har samtykkekompetanse(8).

Foreldres innsynsrett i barns journal

Hovedregelen er at foreldre har innsynsrett i barns journal når barnet er under 16 år (9). For barn mellom 12 og 16 år skal foreldre ikke få innsyn i opplysninger når barnet har grunner som bør respekteres. Eksempel på dette er opplysninger om lettere psykiske problemer pga mobbing. Foreldrenes innsynsrett må ses i sammenheng med barns selvbestemmelsesrett(10) . I visse tilfeller kan barns selvbestemmelsesrett gå foran foreldres rett til å samtykke til helsehjelp på barns vegne før de fyller 16 år. Foreldrenes bestemmelsesrett og rett til informasjon og innsyn er jo begrunnet i å skulle ivareta interessene til barnet. Kan barna selv ivareta sine interesser og det kan stilles spørsmål til om foreldre opptrer til det beste for barnet, er det ingen grunn til at foreldrene skal ha slike rettigheter(11). Dette gjelder også innsynsretten. Eksempel på dette er ”hvor et barn selv ønsker samtaleterapi, men hvor en eller begge foreldre er en del av en alvorlig konfliktsituasjon og derfor ikke ønsker å samtykke på vegne av barnet”(12). Også tilfeller der barnet er under 12 år kan gode grunner tale for at foreldre ikke skal få innsyn i barnets journal. Dette gjelder selv om barn under 12 år ikke er utrykkelig nevnt i pasientrettighetsloven(13). Barnets interesser bør tillegges vekt når man skal vurdere om foreldre bør gis innsyn i journal. Journalinnsyn vil kunne holdes tilbake når det er overveiende sannsynlig at f. eks overgrep er forekommet og det er en reell fare for at foreldres innsyn i journal vil føre til at barnet påføres ytterligere skade. Ved mer alvorlige psykiske lidelser kan ikke helsepersonell unnlate å informere foreldre eller andre med foreldreansvaret, særlig gjelder dette ved fare for selvskading eller redusert utvikling, omgang med ulovlige rusmidler eller større fysiske skader pga kriminelle handlinger.

Hovedregelen om foreldres rett til innsyn i barns journal når barnet er under 16 år, gjelder også opplysninger i journalen som er gitt av tredje person. Norsk psykologforening mener at der det er opplysninger om den ene av foreldrene som klart er av privat karakter og som den andre forelder ikke bør få innsyn i, kan disse opplysningene sladdes. Vi gjentar at foreldrenes bestemmelsesrett og rett til informasjon og innsyn er begrunnet i å skulle ivareta interessene til barnet og barnets interesser bør tillegges vekt når man skal vurdere om foreldre bør gis innsyn i journal.

Når pasienten er over 16 år, har foreldre rett til innsyn i de deler av journalen som er nødvendig for å oppfylle omsorgs- og foreldreansvaret(14). Dette kan være opplysninger om selvmordsfare, hvor pasienten befinner seg, og innleggelse på sykehus på grunn av livstruende tilstander. Samtidig er det viktig å huske på at foreldre skal gis den informasjon som er nødvendig slik at de gis mulighet til å oppfylle omsorgs- og foreldreansvaret. Informasjon og innsynsrett som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis foreldre eller andre med foreldreansvaret når pasienten er under 18 år.

Når barneverntjenesten har overtatt omsorgen

Når omsorgen eller foreldreansvaret er fratatt foreldrene, skal barneverntjenesten blant annet sørge for at barnet får nødvendig helsehjelp. For å kunne ivareta dette ansvaret skal barneverntjenesten derfor ha rett til innsyn i journalen (15).

Innsynsrett for foreldre som ikke har foreldreansvaret

Også den av foreldrene som ikke har foreldreansvaret har rett til å få opplysninger fra helsevesenet (16).

Innsynsrett etter en pasients død

Etter pasientens død, har nærmeste pårørende som hovedregel rett til innsyn i journal og kopi(17). Unntaket er med mindre særlige grunner taler i mot dette. Eksempel på dette kan være at pasienten har uttrykt at det ikke skal gis innsyn eller opplysninger det er grunn til å tro at pasienten ikke ville at pårørende skulle vite.

Forslag til styrking av barns rettstilling

Helse- og omsorgsdepartementet sendte høsten 2008 på høring et forslag om å lovfeste at helsepersonell skal bidra til å ivareta barns behov når foreldre som følge av psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig somatisk sykdom eller skade, ikke har evne eller mulighet til å yte barnet hjelp og nødvendig omsorg. Formålet med lovendringene er at barn av disse pasienter skal oppdages og ivaretas på en bedre og mer systematisk måte enn i dag. Barna og foreldrene skal gis informasjon, veiledning og tas med på råd. Dette krever blant annet endringer i reglene om helsepersonellets taushetsplikt. Det foreslås også at spesialisthelsetjenesten i nødvendig utstrekning skal ha helsepersonell med særskilt ansvar for å følge opp barn (18).

Pasientens og pårørendes innsynsrett er utvidet

Innsynsretten er utvidet i forhold til tidligere regulering i legeloven § 46. Endringene i pasientrettighetsloven får derfor bare betydning i forhold til journalopplysninger som er ført etter at pasientrettighetsloven trådte i kraft, 1. januar 2001 (19). Dette gjelder blant annet opplysninger i journal gitt av tredjemann. Denne utvidelsen bør pårørende gjøres oppmerksom på. Etter legeloven § 46 hadde for eksempel pasienten ikke rett på innsyn i opplysninger gitt av pårørende med mindre det forelå samtykke fra vedkommende. Også nærmeste pårørendes rett til innsyn i journal etter en pasients død gjelder kun for opplysninger skrevet etter 1. januar 2001.

Klage

Pasienten eller representant for pårørende kan anmode den som yter helsehjelpen om at det gis innsyn (20). Dersom den som yter helsehjelpen avviser anmodning om innsyn i hele eller deler av journalen kan pasienten klage til Fylkesmannen (21). Pasienten bør informeres om muligheten til å klage.

Litteratur og kilde

Rundskriv IS-8/2015 Lov om pasientrettigheter, se www.helsedirektoratet.no.

1. Lov om pasientrettigheter(pasientrettighetsloven) av 2.7.1999 nr. 63 § 5-1
2. Forskrift om pasientjournal av 21. desember 2000 nr. 1385 § 11
3. Pasientrettighetsloven § 5-1 2. ledd
4. Ot. prp. nr. 12 1998-99 Lov om pasientrettigheter kapittel 7
5. Pasientrettighetsloven § 5-1
6. Pasientrettighetsloven § 5-1, jf. § 3-3 og § 3-4
7. Pasientrettighetsloven § 5-1, jf. § 3-3
8. Pasientrettighetsloven § 4-5
9. Pasientrettighetsloven § 5-1, jf. § 3-4
10. Pasientrettighetsloven § 4-3
11. Rundskriv IS-8/2015 Lov om pasientrettigheter side 27-28
12. Psykisk helsevernloven med nøkkelkommentarer v/ Tore Roald Riedl og Wenche Dahl Elde, Cappelen Damm AS, Oslo 2008 side 53
13. Rundskriv IS-8/2015 Lov om pasientrettigheter, se merknad til § 5-1.
14. Pasientrettighetsloven § 5-1 jf. § 3-4
15. Pasientrettighetsloven § 5-1 jf. § 3-4
16. Rundskriv IS-8/2015 Lov om pasientrettigheter og merknader til § 3-4 og Lov om barn og foreldre(barnelova) 8.4.1981 nr. 7 § 47
17. Se pasientrettighetsloven § 1-3 bokstav d for hvem nærmeste pårørende kan være
18. Høringsnotatet kan lastes ned fra Helse- og omsorgsdepartementets internettsider
19. Rundskriv IS-8/2015 Lov om pasientrettigheter, se merknad til § 5-1.
20. Pasientrettighetsloven § 5-1