01. juni 2017 (endret 26. januar 2022)
– Det er lite oppsiktsvekkende ved det vi gjør. Vi har tatt det vi vet virker og satt det sammen på en ny måte, sier Didrik Heggdal. 1. juni fikk han Psykologprisen for 2017.
Årets vinner er psykologspesialist og faglig ansvarlig ved Seksjon for BET-behandling og utredning av unge ved Vestre Viken Helseforetak. Prisen, som ble overrakt i Bergen, får han for sitt arbeid med å utvikle «Basal eksponeringsterapi» (BET). BET er en diagnoseuavhengig behandlingsmodell for pasienter som har fått stempelet «behandlingsresistent».
Heggdal er lavmælt brydd over oppmerksomheten han nå blir til del. Han trives ikke spesielt godt i frontlinjen. Men han medgir at det er en kjærkommen anerkjennelse å få prisen for noe man brenner så mye for, og som så mange har del i.
– Det aller viktigste for meg er likevel å få drive utviklingsarbeid sammen med andre fagfolk og få noe til å skje, sier han.
Og det har skjedd noe: Over 60 av de mest symptombelastede og marginaliserte menneskene i psykisk helsevern, «håpløse» pasienter som ingen lenger ville ta i, har til nå har vært gjennom BET på lukket avdeling. Maks seks pasienter er inne til behandling om gangen. De kan komme fra hele landet. Bak seg har de hatt en rekke antatt diagnoseadekvate behandlingsforsøk. Langt de fleste har fått et mer normalt liv etter å ha vært innom Heggdal og hans team. Behandlingen tar nå cirka seks måneder; det er få reinnleggelser og selvmord har ikke forekommet.
Siden 1999 har han holdt på. Og skal vi tro ham, er ingen ting av det han driver med, nytt under solen.
– Alt er godt forankret i velkjent psykologifaglig kunnskap. Det handler om å gjøre tingene på riktig måte, med god koordinering og tilstrekkelig høy intensitet. I prinsippet kan BET benyttes overfor alle psykiske lidelser, hevder han, men det er ingen målsetting å konkurrere der det finnes andre dokumentert effektive behandlingsformer.
Noen vil mene Heggdal gjennom BET-modellen har skapt en liten revolusjon i psykisk helsevern.
"Vi tilbyr ikke å fjerne smerten, men inviterer pasientene til å eksponere seg for det de frykter
"
BET-behandlerne anser psykiske lidelser for å være et resultat av pasientens unnvikelsesatferd. Pasientens problem betraktes som en fobi mot uønskede indre opplevelser. BET-pasientene frykter ikke bare følelser som sinne, skyld eller tristhet, men opplever at hele eksistensen står på spill. Løsningen ligger i eksponering.
Metoden opererer grovt sett med tre byggesteiner
I bunnen ligger en dyp humanisme: Synet på pasienten som et grunnleggende selvstendig menneske. Det overordnete målet er å fremme pasientens autonomi og gi muligheten til å arbeide mot det livet han/hun ønsker å leve. Terapeutens jobb er å møte pasienten der pasientene er; i et ørkesløst landskap uten mening og løsninger.
– Vi tilbyr ikke å fjerne smerten, men inviterer pasientene til å eksponere seg for det de frykter. Prinsippet er langt på vei det samme som hvis pasienten er redd for å ta heis, men det tar mye lenger tid.
Det var egentlig antropolog prisvinneren skulle bli. Nå har han stor nytte av sosialantropologiske perspektiver om det fellesmenneskelige og hva som til syvende og sist gir livskvalitet; om hvordan mennesker søker beskyttelse mot fare og det litt vidløftige begrepet «frihet».
Pasientene Heggdal jobber med, er blant dem som vanligvis blir utsatt for flest tvangsvedtak i psykisk helsevern. Enkelte kan også i BET for en kortere periode bli behandlet innenfor rammen av tvungent psykisk helsevern. Men Heggdal og hans kolleger benytter ikke lenger skjerming, fysisk holding, mekaniske tvangsmidler og tvangsmedisinering. Det ville stride mot verdiene BET er tuftet på.
"Langtidsbruk av psykofarmaka vil neppe bli stående som noe ærefullt kapittel i psykisk helseverns historie
"
Arbeidet er inndelt i tre skift gjennom 24 timer. Opplæring og implementering blir en større utfordring enn ved bruk av metoder som bygger på relasjonen mellom én pasient og én terapeut.
Det er økende politisk oppmerksomhet om valgfrihet i psykisk helsevern: Siden 1. juni 2016 har helseforetakene hatt plikt på seg til å tilby medikamentfri behandling. Behovet for å utvikle medikamentfrie alternativer mener Heggdal er en logisk følge av mangel på dokumentasjon av at langtidsbruk av psykofarmaka er bra for pasientene.
– Langtidsbruk av psykofarmaka vil neppe bli stående som noe ærefullt kapittel i psykisk helseverns historie. Dette gjelder ikke minst den omfattende bruken av polyfarmasi, sier han.
"Jeg ønsket å jobbe med disse pasientene, nettopp fordi de ikke fikk noen god og systematisk behandling noe sted
"
Han er ingen motstander av medikamenter. Det brukes også medikamenter i BET, men da som støtte til det øvrige behandlingsopplegget, og på frivillig basis. Alle pasientene som tas inn får tilbud om BET som medikamentfri behandling dersom de ønsker det.
Folk som faglig står Heggdal nær, legger vekt på at han har maktet kunststykket å utvikle en kultur og praksis der han er i stand til å formidle denne kunnskapen til sine medarbeidere slik at de kan løfte i flokk. De gir også uttrykk for at han er inderlig klar over at han ikke har vært alene om de gode resultatene.
Årets prisvinner sier han utfordres av det som er vanskelig; det som andre ikke får til. Nå har han vært på lukket avdeling i over 17 år og prioritert å jobbe systematisk over tid med dem som andre behandlingsmiljøer alt for ofte mislykkes med.
– Jeg ønsket å jobbe med disse pasientene, nettopp fordi de ikke fikk noen god og systematisk behandling noe sted, sier han.
God til: Å ta et overordnet perspektiv
Dårlig til: Å få planter til å gro (vannet en plastblomst i et halvt år, før jeg skjønte at det var fåfengt)
Redd for: Å ha for høy profil
Hvis ikke psykolog: Sosialantropolog, kokk eller uføretrygdet
Leser: Mennesket og maktene av Olav Duun
Driver med på fritiden: Lager mat, padler kajakk, trener yoga
Ser på: Tjockare än vatten (svensk TV-serie)
Favoritt nettsted: …..
Psykologforeningen oppfordrer til mer fokus på ikke-medikamentelle tiltak for pasienter som bruker vanedannende legemidler.
Helsedirektoratet har utviklet et nytt kurs for å hjelpe med vurdering av samtykkekompetanse.
På døgnposten på DPS Nedre Romerike er ikke behandling i psykisk helsevern ensbetydende med medisinering. Det har fått følger for samhandlingen med pasientene.
Ved Haugaland og Karmøy DPS er Akutt ambulant team (AAT) med psykologer i front en nøkkelfaktor for å tenke alternativer til tvang.
Menn utsatt for seksuelle overgrep, og som har fordomsfulle antagelser om overgrep, kan kjenne mer skam og psykisk belastning i etterkant av overgrep og la være å søke hjelp.
Psykologforeningen vil arbeide for å lovfeste prinsippet om juridisk bindende forhåndserklæringer.
Emneord: behandling , legemidler , tvang
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.