Last ned Prinsipperklæring om evidensbasert psykologisk praksis

Fra Boulder til 2005 i APA

Helt grunnleggende i psykologien er at forskning og praksis skal bidra til forståelse av og tiltak for å bidra til menneskers liv. Det får meget klart uttrykk i Boulder (1947) konferansens konstatering av at praktiserende psykologer er utdannet og opplært til scientist & practitioner. Dermed blir arenaer for drøfting om hvilken praksis som har hvilken vitenskapelig støtte ikke bare akademiske diskusjoner, men kan få preg av kamparenaer.

På 1970 tallet hadde metaanalyser vist at psykoterapi var virkningsfullt. I 1995 presenterte Divisjon 12 Klinisk Psykologi i APA kriterier for vitenskapelig støttede terapiformer. Det medførte voldsomme diskusjoner og motsetninger. I 2004 satte den nyvalgte APA president Robert Levant seg fore å samle i en komite sentrale eksponenter for de forskjellige standpunkter. Målet var å enes om hvordan evidens skal forståes og brukes i psykologers praksis. Resultatene ble lagt frem til APA’s besluttende organer i august 2005 i form av en rapport og en ’Policy Statement on Evidence Based Practice in Psychology’. Dette var komiteen enig om og det fikk støtte fra APA’s Council of Reprentatives og er derved ’prinsipperklæringen’ til verdens største organisasjon for psykologer.

Tilslutning til prinsipperklæringen

I studieplanene for psykologutdanningen i Bergen ble ’scientist & practitioner’ modellen tydeligere enn hva den hadde vært i studiet i Oslo, men der hadde det på hele 60 tallet vært intense diskurser mellom eksponenter for vitenskapelig stringens og dem som hevdet psykoterapiens plass. Men i fagetikken hadde vi med at psykologen skulle bruke vitenskapelig støttede metoder til beste for sine klienter.

Faglige retningslinjer ble en kraftig utfordring på praksisfeltet da Helsetilsynet trykket dem i 1999 – 2000 etter forarbeid i Psykiatrisk forenings Kvalitetsutvalg. (Angstlidelser, Stemningslidelser, Tvangslidelser og Schizofrenier). Retningslinjer for Retningslinjer var ikke fulgt ved utvikling av Helsetilsynets fire første retningslinjer og faglig evidensbasis var heller ikke på høyden. Intensjonen om bedret kvalitetssikring av arbeidet med de aktuelle lidelsene ble dermed ikke så godt innfridd.

Intensjonen om øket kvalitet i behandlingen av depresjoner og andre lidelser har vært basis for en serie artikler og artikkelsamlinger i Tnpf de siste 10 årene. Ved landsmøtet 2004 ble det bestemt at det skulle opprettes et kvalitetsutvalg.Hva som er definisjonen/kriteriet på vitenskapelig basert kunnskap – evidens har lenge vært et konfliktpunkt.Prosessene under APA’s Convention i august 2005 og tilslutningen til ’Policy Statement …’ kom som spennende utfordringer og muligheter for en avklaring på hva som utgjør evidens i praksis.

Arbeidet med prinsipperklæringen

Da kvalitetsutvalget begynte arbeidet med ’Policy statement’ ble man raskt enige om behovet for å oversette til norsk. Først ble det oversatt av en i utvalget, men vi fant det nødvendig å få det oversatt profesjonelt. Deretter gjennomførte vi en gjennomgang for å komme til enighet om oversettelse/bruk av de sentrale begrepene. Vi kom bl.a. til at vi vil holde oss til evidens som begrep på grunn av begrepets internasjonale forankring.

Parallelt med det arbeidet gikk en drøfting om man skulle arbeide seg frem til en tilsvarende prosess som den som hadde gått i USA. Det var ett av de forhold som utvalget fikk belyst ved å sende prinsipperklæringen ut på høringsrunde til NPF’s lokalavdelinger og Universitetene. Saken ble så lagt frem for Sentralstyret og Lederkonferansen i oktober 2006.

Gjennom disse prosessene ble det klart at ’Policy Statement’ (og dermed prinsipperklæringen) utgjør en gjennomført balansert og enhetlig ivaretagelse av det som skal lede til god praksis overfor brukere av psykologtjenester. Psykologen står for arbeidet med å integrere evidens fra forskning som er relevant for klienten og egne erfaringer. Erklæringen legger vekt på at god forskningsmetode er den metoden som er best tilpasset til å belyse den problemstillingen som til enhver tid er reist. (Intensjonene i disse siste setningene er bedre ivaretatt i prinsipperklæringen – så les den.)
Sentralstyret vurderte den organisasjonsmessige støtte for prinsipperklæringen som så sterk at det i januar 2007 vedtok Prinsipperklæring om evidensbasert praksis.

Hva nå – noen problemstillinger og sentrale temaer

Vi ser mange utfordringer som dels skyldes prinsipperklæringen, men i større grad kommer fra det økede fokus på sikring av kvalitet og evidensbasert praksis. Prinsipperklæringen ser vi som et viktig bidrag til denne utviklingen. Kvalitetsutvalget har dette som fokus for sitt arbeid. Vi ser det som viktig at både forskere og praktiserende psykologer bidrar i fortsatt debatt om hva som bidrar til gode tjenester. Vi vil her særlig løfte frem noen sentrale områder for oppfølging og vil utfordre leserne til å spille inn sine reaksjoner på det vi nevner. Andre temaer ønskes også velkommen.

Faglig forsvarlig praksis – evidens for praktiserende psykologer

I helselovene er formuleringen at vi skal yte ’faglig forsvarlig praksis. Dette har linjer inn mot hvordan og hvilken evidens som trekkes inn fra forskning, møtet med klienten og vedkommendes historie og ønsker.

Tilgang på forskning og oversikt over slik evidens og eget profesjonelt arbeid

For at evidens skal kunne ha konsekvenser for praksis må den være tilgjengelig og oversettes til de oppgaver og utfordringer som preger den praktiserendes hverdag. Hvordan skal dette foregå?

Utredning, diagnose, kasusformulering og gjennomføring av behandling – ekspert og bruker

Psykologisk behandling medfører møte med mennesker i viktige vanskeligheter. Der skal utredes hva vedkommende har med seg av problemer og ressurser. Det skal stilles diagnose, men det må også formuleres en samlet forståelse av personen i sin kontekst og hvordan behandlingen skal foregå. Dette må deles med klienten som må ha rett til å velge. Hvordan skal dette komplekse arbeidet foregå og hva med evidens inn i det samspillet? Blir både psykologen og brukeren eksperter?

Systematiske tiltak

Hvilke tiltak bør settes i gang på bakgrunn av prinsipperklæringen?. Her følger to eksempler

• Forslag til kurs over to år ’Evidens i praksis’ – psykologer som brukere av evidens og som evidensgenererende ut fra egen praksis’.

Veilederopplæringen går over to år. Hva med å tilby praktiserende psykologer et tilsvarende opplegg med fokus på hvordan integrere tilgjengelig evidens i egen praksis, men samtidig bruke egen praksis til å utvikle evidens som kan kommuniseres ut?

• Test og evalueringsmetoder – hva har vi og hva trenges?

I evidensbasert praksis må man trekke på systematiske utredningsmetoder.