Fagetikken er en av hjørnesteinene i psykologprofesjonen. At vi som medlemmer i foreningen underkaster oss et fagetisk regelverk, og dermed gir våre klienter mulighet til å etterprøve våre etiske vurderinger, er en av de viktigste grunnene til å være medlem av Psykologforeningen. 

Når vi har en egen etterprøvingsordning er det helt sentralt at forståelsen av fagetikken, og av hva som er gode eller mindre gode vurderinger, er felleseie. Når Fagetisk råd eller Ankeutvalget gjør sine vurderinger, gjør de det på vegne av profesjonen. Deres konklusjon skal således kunne kjennes igjen og virke rimelig for de fleste av oss som er psykologer. 

Derfor er en kontinuerlig dialog om fagetikken viktig. Jo mer komplekse oppgaver psykologer skal løse, jo mer ansvar vi får, jo mer vi samarbeider med andre og jo mer vi samspiller med utviklingstrekk i samfunnet (som f.eks utviklingen av teknologi), jo viktigere blir denne dialogen. 

Til nå har konklusjonene til Fagetisk råd og Ankeutvalget ikke vært publisert. Både klager og innklaget psykolog har fritt kunnet publisere konklusjonene, men det har ikke vært noe system for å synliggjøre konklusjonene for et allment publikum. Det kan ha bidratt til å begrense dialogen om fagetikk og begrenset læringsmulighetene for psykologer. 

Når jeg gjør etiske vurderinger hver dag i mitt arbeid, er det nyttig å kunne lese om andres vurderinger. Ingen saker er helt like, men å lese Fagetisk råd og Ankeutvalgets vurderinger vil utvilsomt ha en læringseffekt for de fleste av oss i vårt daglige arbeid. 

Fagetiske klager er noe psykologer må regne med å få i løpet av karrieren. Når vi hver dag, i møte med hver eneste klient, og i alle situasjoner vi er i som psykologer, må gjøre etiske valg, er det bra at vi kan få hjelp av våre fagfeller til å forstå hva vi eventuelt kunne vurdert annerledes. 

Således er det å bli klaget inn ikke en straff, men en hjelp fra en samlet profesjon som skal bidra til bedre etiske refleksjoner i fremtiden. Det er ment å skape dialog, læring og nødvendig transparens.