Under åpningen av foreningens landsmøte 2016, ble den 71 år gamle emeritusen ved Universitetet i Bergen utnevnt til æresmedlem. Høstmark Nielsen har hatt en rekke verv i Norsk psykologforening. Ikke minst har han vært en profilert talsperson for høy faglig og etisk standard hos norske psykologer.

"

Vil man ikke mennesker noe godt, kan man heller ikke ta det i behandling

"

Farlige greier

Nielsen mener etikken er selve grunnfundamentet i profesjonsutøvelsen:

– Vil man ikke mennesker noe godt, kan man heller ikke ta det i behandling. Og til å hjelpe oss med å gjøre det gode, trenger vi etikken. Uten den kan psykologi bli litt farlige greier, sier han.

Dagens mann ble medlem i Fagetisk råd i 1979 og leder i rådet 1982 – 1985. Og da Psykologforeningen tok initiativ til å opprette en felles Nordisk fagetikk, var det naturlig at han ble Psykologforeningens representant i den nordiske etikkarbeidsgruppen (NEA), som hadde i oppgave å utarbeide felles etiske prinsipper for nordiske psykologer. Engasjementet tok han senere med seg inn i arbeidet med et eget Europeisk fagetisk regelverk og som representant i Nasjonal forskningsetisk komite for medisin og helsefag.

Ned på jorda

Høstmark Nielsen har brent for å få fagetikken ned på jorda. Hans kortfattede beskrivelser av situasjoner som psykologer kan befinne seg i, og som gjerne representerer gjenkjennbare dilemmaer, enten yrkesetisk eller forskningsetisk, er et nyttig verktøy for mang en profesjonsutøver som synes fagetikken har en tendens til bli i overkant ullen og abstrakt.

– Etikk blir til snakk om «den gode intensjon»; noe som ingen kan være uenig i.  For meg har det vært viktig å koke det inn til noe begripelig, noe som er så nær virkeligheten som mulig, sier han.

"

For meg har det vært viktig å koke fagetikken inn til noe begripelig

"

Det nyslåtte æresmedlemmet mener det er langt større bevissthet om fagetikken nå enn før. Én forklaring mener han kan være at utdanningen er blitt langt mer praksisnær. Hverdagen kommer psykologene tettere inn på livet. Det skjer allerede i studietiden.

Han mener det psykologiske fakultets far i Bergen - Bjørn Christiansen - skal ha mye av æren for innretningen på studiet. Christiansen brakte scientist-practioner-modellen med seg fra USA. Modellen er blitt kjerneelementet i den norske profesjonsutdanningen og forbereder studentene både på praktisk psykologarbeid og betydningen av være en aktiv forskningskonsument.

Intelligente og gode

Høstmark Nielsen er imponert over dagens studenter. Imponert over hvor mye de kan og hvor strukturerte de er når de studerer.

– De er intelligente, og de er gode mennesker med store hjerter, sier han.

Han var selv et ungt talent, tilsatt ved fakultetet som han ble for 45 år siden. Det var Christiansen selv som hentet ham. Blekket på eksamensbesvarelsen var knapt tørt. Siden den gang har han hatt en rekke tunge verv. Han har både vært dekanus og instituttleder ved UiB.

Zappfe og Schjelderup

Egentlig var det filolog han tenkte å bli da han gikk på latinlinjen ved Bergen katedralskole. Planen var å bli lektor på gymnaset eller noe i den duren. Men på forberedende opplevde han to sterke møter: Med Peter Wessel Zappfe som foreleste i logikk og som fikk ham til å forstå at akademikere ikke behøver å være tørre og kjedelige. Og med Harald Schjelderups lærebok Innføring i psykologi.

– Møtet med denne fantastiske læreboken skrelte vekk enhver tvil: Psykologi var tingen, forteller Høstmark Nielsen

I 1978 ble han oppnevnt som lokalmedarbeider i Tidsskrift for Norsk psykologforening. Han fikk etterhvert plass i redaksjonskomiteen der han holdte det gående under fem forskjellige redaktører, helt frem til 2002. Han leste gjennom innsendte artikler, var konsulent og veileder, og var kjent for sine detaljerte tilbakemeldinger. Som i dag, kunne artiklene gå frem og tilbake flere ganger før de ble antatt.

Han mener de vitenskapelige artiklene i dagens utgaver av Tidsskriftet har et høyere nivå enn før.

"

Ikke glem at vi kan lære av våre feil

"

– Fagfellevurderingen har gjort sitt, sier han.

Men kanskje har det vært en pris å betale: De noe mer beskjedne kvalitetskravene i tidligere tider gjorde terskelen lavere for å sende inn bidrag.

– Dermed kunne Tidsskriftet fungere som opplæringsplass og skriveverksted, påpeker han.

Engasjementet i Tidsskriftet var langt fra drevet av filantropi.

– Det ga meg anledning til breddelesning av dette kjempestore faget, sier han.

Faglig bredde regnes om et av hans varemerker, ikke minst blant studentene. Dem er han kjent for å ha usedvanlige god kontakt med.

– Hvilket råd har du til dem som nettopp er uteksaminert og bekymrer seg for om de vil strekke til i møtet med virkeligheten?

– Jeg er vanligvis tilbakeholden med å gi generelle råd. Det meste i livet er jo så kontekstavhengig. Men la meg likevel prøve: Vær nysgjerrig, søk oppdatert kunnskap, lytt til erfarne kolleger, ikke glem at vi kan lære av våre feil og våg å være deg selv.