Per Halvorsen
11. april 2018
Det er bred enighet i befolkningen om at barn og unge bør lære om psykisk helse i skolen.
Signalet er tydelig: 85 prosent av oss mener det er viktig at barn og unge lærer om psykisk helse i skolen for å kunne forstå seg selv og møte livets utfordringer på en god måte. Det fremgår av Helsepolitisk barometer som ble presentert 11. april.
Helsepolitisk barometer 2018: Psykisk helse i skolen
– Barn og unge trenger kunnskap om psykisk helse for å forstå seg selv og ta gode valg i livet. Dette er en sentral del av skolens allmenndanningsprosjekt, sier Psykologforeningens president Tor Levin Hofgaard.
"Barn og unge trenger kunnskap om psykisk helse for å forstå seg selv og ta gode valg i livet
"
– God psykisk helse er den viktigste byggesteinen for et godt liv. God psykisk helse er grunnlaget for god selvfølelse, omsorgsevne og opplevelsen av livsmestring. Det bidrar til et godt psykososialt skolemiljø som kan redusere mobbing. Det har befolkningen skjønt, og det er et tydelig signal til utdanningsmyndighetene, påpeker han.
Befolkningen syn på betydningen av å lære om psykisk helse i skolen offentliggjøres samme uke som Østfold-skolene som noen av de første i landet, setter psykisk helse på timeplanen som et ledd i målsettingen om å hjelpe elevene til økt livsmestring.
Til NRK sier psykolog Trygve Børve at psykisk helse kan trenes opp på lik linje med fysisk helse. Denne uka kurser han lærere fra videregående skoler i Østfold.
Helsepolitisk barometer publiseres i år for tredje gang på rad og beskriver blant annet hvilke helsepolitiske oppgaver og prioriteringer folk mener myndighetene bør ta tak i.
Årets barometer viser at svært få av oss (15 prosent) vurderer tilgjengeligheten på psykisk helsehjelp i kommunehelsetjenesten som god. 26 prosent vurderer den som dårlig.
Helsepolitisk barometer 2018: Tilgjengelighet til psykiske helsetjenester
– Når bare én av syv vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god, risikerer vi at folk som trenger det, ikke får nødvendig helsehjelp, sier Hofgaard.
Norske skoler rapporterer om store utfordringer, og ønsker hjelp til å forebygge psykisk uhelse hos barn og unge, ifølge en ny undersøkelse fra Psykologforeningen.
Synet på hva psykologer kan bidra med på skolene er litt snevert, mener PPT-leder Andrea Kanavin Grythe. I en ny rapport forklarer hun hvordan de kan hjelpe elever gjennom klassekameratene og lærerne deres.
Her finner du eksempler på hvordan PPT følger opp elever og ansatte i grunnskolen. Historiene er hentet fra virkeligheten, men personene er anonymiserte.
President Håkon Kongsrud Skard forteller om Psykologforeningens hovedsatsingsområde 2019-2022.
Bedre skolemiljø. Bedre foreldrekontakt. Færre barn og unge som blir henvist til psykiske helsetjenester (BUP) og PPT. Mindre sykefravær blant lærerne.
I Bærum kommune henvendte mange elever seg til skolehelsetjenesten fordi de var engstelige for å holde presentasjoner foran klassen. Det ønsket vi å gjøre noe med.
Emneord: skole
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.