Per Halvorsen
15. november 2018 (endret 16. november 2018)
Ragnhild Bang Nes
Hun vil gi politikerne bedre grunnlag for samfunnsplanlegging og aktivt folkehelsearbeid. 350 kommunepsykologer fikk vite hvordan.
Psykolog og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Ragnhild Bang Nes, mener vi vet for lite om grunnlaget for politiske beslutninger og hvilke tiltak som bør settes inn for å skape bedre levekår for befolkningen.
Under en nasjonal konferanse for psykologer i kommunen 15. november, der temaet var psykisk helse og livskvalitet, snakket nettopp hun om «livskvalitet» som overordnet mål for folkehelsearbeidet.
Bang Nes påpeker at livskvalitet er noe «alle» ønsker og at livskvalitetsbegrepet gir resonans på tvers av sektorer og faglige skillelinjer. I våres stilte Stortinget seg samlet bak anbefalingene om livskvalitetsmåling.
"Livskvalitet dreier oppmerksomheten bort fra sykdom og et snevert helsebegrep, over på hva som gir gode, meningsfulle liv
"
– Livskvalitet dreier også oppmerksomheten bort fra sykdom og et snevert helsebegrep, over på hva som gir gode, meningsfulle liv, sier hun
Hun mener vi har gode objektive levekårsdata (økonomi, boforhold etc.), men lite nyansert kunnskap om hvordan nordmenn opplever egen livskvalitet; hva som gjør at de trives.
– Vi vet særlig lite om den subjektive livskvaliteten, for eksempel om opplevelse av engasjement og mening, mestring, trygghet, tilhørighet og handlefrihet i ulike befolkningsgrupper. Vi vet også lite om hvordan livskvaliteten utvikler seg over tid, sier Bang Nes.
Les også
Ved hjelp av såkalte livskvalitetsprofiler mener hun vi kan følge med på tilstanden for bestemte grupper både på tradisjonelle områder som fysisk og psykisk helse og når det gjelder mer subjektive mål.
– Slike profiler kan gi god oversikt over utfordringer og muligheter i kommuner, nærmiljøer eller befolkningsgrupper. Det kan igjen stimulere til mer målrettet politisk handling, sier Bang Nes til psykologforeningen.no.
Hun snakket til nærmere 350 kommunepsykologer som var samlet til konferanse i Oslo for blant annet å drøfte hvordan de kan bidra i folkehelsearbeidet.
– En tid hvor helsefremmende og forebyggende arbeid blir stadig mer retningsgivende for helsepolitikken, er det viktig med verktøy som kan si noe om hvor befolkningen opplever at skoen trykker,
– Mye tyder på at økt livskvalitet kan bidra til lavere sykdomsbyrde. Helse bygges nettopp der folk lever livene sine. Bedre folkehelse avhenger av godt samarbeid på tvers av samfunnsgrupper, departementer og fagfelt, sa hun til kommunepsykologene.
Les også
Det har skjedd noe med profesjonsstudiet ved Universitetet i Oslo (UiO): Helsefremmende og forebyggende arbeid har fått mye større plass enn før.
Bø i Telemark: Når kommunepsykolog Brita Rønning Iversen er på jobb, behandler hun ikke enkeltpersoner, hun utvikler gode tjenester.
Østensjø bydel i Oslo: En psykolog for dem som ikke nyttiggjør seg av tradisjonelle hjelpetilbud. Som heier fram normaliteten, spesielt når gutta og bekjemper sosial ulikhet i helse.
Når folkehelseloven har slått fast at psykisk helse hører hjemme i folkehelsearbeidet, er det logisk at psykologkompetansen sikres plass gjennom lovfesting.
Psykologforeningen vil ha psykologene med på laget i folkehelsearbeidet og vil endre folkehelseloven.
Stadig flere får øynene opp for hvor viktig det er med psykologisk kompetanse i somatikken.
Emneord: folkehelse
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.