”Alle er der, mange opp til 40 timer i uka. Og det i den delen av livet som har størst innflytelse på hvordan vi utvikler hjernen og følelsene våre.”

Det er ikke vanskelig å finne argumenter for at det er viktig å oppvurdere omsorgskompetansen i barnehagene. Men de tre psykologene, som gjennom den nye boken vil lære barnehagepersonalet hvordan man jobber med tilknytning, mener diskusjonen om barnehagekvalitet ofte får en pedagogisk slagside.

Fortjener oppmerksomhet

− Barnehagene er en viktig arena for læring. Omsorg er i seg selv læring, ved å danne rammen for barns psykologiske og sosiale læring og utvikling. I tillegg gir omsorg en plattform for å lære om verden. Vi forstår det intuitivt: Det er lettere å lære å telle for en som er grunnleggende trygg, enn for en som ikke er det. Omsorg er dermed dobbellæring, sier de.

Stig Torsteinson, Ida Brandtzæg og Guro Øiestad

Med den nye boka ønsker de altså å heve omsorgskompetansen blant barnehageansatte. Ikke fordi nivået er så stusselig, men fordi det er verdt å heve statusen til de voksenpersonene som – nest etter foreldrene – utgjør den viktigste rammen rundt barns emosjonelle utvikling.

− De som jobber i barnehage, innehar en av verdens viktigste andreplasser, men får sjelden oppmerksomheten de fortjener,sier de tre forfatterne.

De mener betydningen av omsorgkompetanse er lite synlig i det offentlige planverket som bestemmer de organisatoriske og økonomiske rammen som barnehagen befinner seg innefor.

− Når vi omtaler barnehagen, er det gjerne som en pedagogisk forgård til skolen. Da glemmer vi noe grunnleggende. Barnehagen er først og fremst en omsorgsarena for å bygge god psykisk helse, sier Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad.

Avhengig av gode voksne

I boka de nettopp har sluppet, er ”trygghet” et kjernebegrep. På tryggheten bygges selvfølelsen, selve fundamentet for oppfatningen av oss selv og avgjørende for hvordan vi har det. Selvfølelsen bygges stein for stein tidlig i livet: Barnet er avhengig av voksne. På denne avhengigheten skal barnets selvstendighet utvikles.

For eksempel gutten som nettopp har lært å gå og er sammen med pappa i parken: Hva er morsommere enn å gå selv? Han setter kurs mot duene, som brått flakser skremt av gårde. Han skvetter til og faller over ende. Men pappa er straks på plass for å trøste og får ham på beina. Situasjonen roer seg fort. Gutten setter seg umiddelbart nye mål før han legger i vei på nytt – denne gangen mot sandkassen.

Trygghetssirkelen

Situasjonen illustrer det som kalles ”trygghetssirkelen”, et bærende begrep i boken, og en illustrasjon som viser barnets grunnleggende behov. Voksne omsorgspersoner er den trygge basen som barn beveger seg ut ifra og tilbake til. Gutten som satte etter duene, gjorde det med forvisning om at pappa ventet som en havn han alltid ville kunne vende tilbake til om det ble for tøft der ute blant de uregjerlige duene. Vissheten om den trygge havnen gjør at han kjapt kan gjenoppta utforskingen av verden. Møter han problemer, vet han at noen er der for ham.

− Det er denne nære sammenhengen mellom tilknytning og utforskning alle som har ansvaret for små barn, trenge innsikt i. Hvordan personellet best mulig kan rustes til å jobbe med tilknytning, må være en del av diskusjonen om hva som skaper kvalitet i barnehager.  Da må vi også våge å snakke om hva som bør være rammebetingelsene: Relativt små barngrupper, god personaltetthet og høy omsorgskompetanse.

Immunforsvar

De tre psykologene mener det er mye å hente på kompetanseallianser mellom ulike faggrupper i helse- og omsorgssektoren.

− I mange kommuner er det allerede etablerte rutiner for hvordan for eksempel psykologer kan veilede barnehagepersonell i hvordan de kan jobbe godt med tilknytning.  Kanskje lovverket rett og slett burde sikre at barnehagepersonalet får veiledning på dette området, sier Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad.

De mener denne tenkningen hører naturlig hjemme hos beslutningstakere med et forebyggende perspektiv på psykisk helse.

Gå til: 400 barnehageansatte fikk påfyll om psykisk helse

− Trygge barn har et sterkere psykologisk immunforsvar. Derfor er det viktig at vi får spredd kompetanse om hva som bygger trygghet til faggrupper som omgås barn til daglig, sier de.