Det har skjedd en snuoperasjon i Skedsmo-skolenes holdning til hva som er nøkkelen til godt læringsmiljø. Det opplyser avdelingssjef for Pedagogisk-psykologisk avdeling (PPA), Hanne Margrethe Olsen. Lærerne er utpekt til midtpunkt i arbeidet for å utvikle gode læringsmiljøer.

"

Læreren som klasseleder og relasjonsbygger er enkeltfaktoren som har størst betydning for elevenes læring

"

- Læreren som klasseleder og relasjonsbygger er den enkeltfaktoren som har størst betydning for elevenes læring, fastslår Olsen.

Felles forståelse

Frederik Skoe, Åsne Haugsbakk Talåsen, Anne Margrethe Olsen og Lena Matre

I tillegg til PP-tjenestens lovpålagte arbeid for å ivareta elever med særlige behov, fikk tjenesten i oppdrag å jobbe forebyggende med alle barn. Dermed fikk PPA mulighet til å jobbe tett med skoleeier i arbeidet med å skape felles forståelse for skolen som en unik folkehelsearena for barn og unge.

– Skolen er inngangsport til barn og unge i kommunen. Alle er der, hver dag og over flere år. Da sier det seg selv: Jo bedre kvalitet det er på skolen og læringsmiljøet, desto bedre for barnets psykiske helse. Det er det verdt å investere i, sier hun.

Psykisk helse

Det har ikke vært noen kvikk-fiks. Gjennom målrettet innsats for å endre holdninger og forankring hos rektorene, er virkelighetsforståelsen snudd 180 grader. Endringene har skjedd blant annet ved å benytte organisasjonspsykologisk kompetanse for å utvikle gode lederkulturer ved skolene.

I tillegg har psykologene i PP-tjenestene sluppet til med det de kan best.  Sammen har de blant annet utviklet et prosjekt for å veilede lærerne om psykisk helse.

Prosjektet ble høsten 2016 og iverksatt på to barneskoler og to ungdomsskoler. Innledningsvis var lærerne gjennom et kurs om psykisk helse generelt.  Deretter fikk de tilbud om veiledning i grupper på maksimum åtte lærere. I sentrum for veiledningen står lærer-elevrelasjoner, reaksjoner og prosess. I tillegg er det mulig å drøfte enkeltkasus, selv om det ikke skal være hovedsaken. Veiledningen blir ledet av to av psykologene i PP-tjenesten.

"

Vi ønsker å fjerne noe av fokuset på diagnoser og sykdom

"

Leter ikke etter «feil»

I gruppeveiledningen er det meislet ut forhåndsbestemte temaer som engstelighet, tristhet og sinne: Hvordan kommer de ulike tilstandene til uttrykk hos et barn, hvordan det er mulig å skape endringer og hvilke strategier kan brukes for at eleven skal kunne mestre vanskelige følelser og tanker.

– Vi ønsker å fjerne noe av fokuset på diagnoser og sykdom, og heller øke forståelsen av at det finnes mange former for psykisk strev. Forhåpentligvis vil man da oppdage noen elever på et tidligere stadium og kunne gi dem den støtten de trenger, forteller psykologene Frederik Skoe, Lena Matre og Åsne Haugsbakk Talåsen.

Trygge relasjonsbyggere

Under veiledningen kan lærerne støtte seg til enkle temahefter utarbeidet av PP-psykologene. Evalueringen viser overveldende god respons. Læreren får en annen inngang til å tenke «psykisk helse» enn å jakte på symptomer.

Kontaktlærer Karen Sofie Holt ved Kjellervolla skole sier hun er blitt enda tryggere i rollen som relasjonsbygger:

– Lærere har et ønske om at alle elever anerkjennes og møtes på sine premisser. Det kan være utfordrende. Hvor går for eksempel grensen mellom å sy puter under armene og å tilrettelegge for sårbare elever? Selv om det ikke finnes en fasit på slike spørsmål, syns jeg det var kjekt å få veiledning fra profesjonelle, sier hun.

Også skoleledelsen hilser initiativet fra PPA velkommen. Rektor John Ahlsen ved Sagdalen skole forteller at initiativet har vært etterspurt blant lærerne:

– Lærere møter daglig elever i situasjoner der følelser er involvert. Elevene kan være lei seg, sinte, redde. For at ikke lærerens egne følelser skal stå i veien, må de lære seg å reflektere over egne reaksjonsmønstre slik at de kan reagere hensiktsmessig. Gjennom Læringsfokusert veiledning i psykisk helse får de verktøyene de trenger. Det vil gjøre at læringsmiljøet føles tryggere og på sikt gi bedre skoleresultater, hevder han.

"

Hvor går for eksempel grensen mellom å sy puter under armene og å tilrettelegge for sårbare elever?

"

Folkehelsearbeid

For PPA-leder Olsen representerer denne måten å jobbe på en operasjonalisering av folkehelsearbeid:

Helge Dulsrud

– Hvis vi er enige om at god helse er noe som først og fremst skapes andre steder enn i helsevesenet, tror jeg vi er inne på noe. Vi jobber aktivt med systemene og noen av de personene som har størst innflytelse på elevenes daglige liv og trivsel.

Olsen mener måten de bruker PP-psykologene på er forebygging i praksis.

–Vi trenger ikke å vente med å hjelpe barn til det foreligger en rapport fra psykisk helsevern for barn og unge (BUP), sier hun.

Mobbeforebygging

Hvorfor har så skolesektoren engasjert seg i dette? For kommunaldirektør for utdanning, Helge Dulsrud, er forklaringen enkel: Resultatet av denne innsatsen skal til syvende og sist høstes i form av bedre skoleresultater.

– Det er hvordan vi er mot hverandre i det daglige som former oss og skaper grunnlag for trivsel og læring. Vi kan ikke koble gode relasjoner fra gode læringsmiljøet. Det er en felles forståelse av denne sammenhengen som er grunnlaget for det arbeidet vi nå gjør i utdanningssektoren i Skedsmo, sier han

"

Resultatet av denne innsatsen skal til syvende og sist høstes i form av bedre skoleresultater

"

Han har grunnleggende tro på at dette kan være en bedre måte å jobbe på enn eksempelvis å iverksette omfattende mobbeforebyggende programmer.

– Hvordan vi har det, handler om hvordan vi omgås, om å være gode voksenmodeller og se hverandre. Det er det antageligvis det viktigste vi kan gjøre for å forebygge mobbing, sier Olsen og Dulsrud.