Per Halvorsen
19. mars 2019 (endret 27. mars 2019)
Rekk opp hånda de som mener de kjenner hovedstadsprosessen bedre enn Psykologforeningens tillitsvalgte, Birgit Aanderaa.
Nytt regionsykehus på Ullevål eller på Gaustad? Spørsmålet henger i luften under helse- og omsorgskomiteens åpne høring på Stortinget 5. mars . Bakteppet er representantforslaget om «trygge sykehus foran dyre prestisjeprosjekter» (Dokument 8:8 S 2018-2019).
Representanter for de store organisasjonene for helsepersonell får møte noen av de meste dedikerte helsepolitikerne i nasjonalforsamlingen. Birgit stiller for Norsk psykologforening og puster tall:
Med hest alvor leser hun møysommelig fra manuset. Milevis unna ethvert forsøk på publikumsfrieri. Ingen tviler på at hun kan sine ting, og underteksten virker overbevisende: Helse Sør Øst har villedet politikerne i Oslo bystyre. Det ble i realiteten lagt opp til en storstilt nedbygging av det psykiske helsetilbudet til Oslos befolkning, både innen døgnbehandling og poliklinikk.
I noen tilmålte minutter har Birgit de folkevalgtes fulle oppmerksomhet:
– Sengekapasiteten reduseres med 30 prosent, sier hun.
– Konsekvensene, spør rikspolitikerne. Hva er konsekvensene?
– At vi må skrive ut pasientene før de er ferdigbehandlet. De tror at det er dem det er noe galt med, siden behandlingen ikke «virker». De mister troen på at det nytter, det er svært alvorlig, svarer vår hedersgjest.
"Mindre medisiner, mindre tvang, slik politikerne har bestemt, vil neppe redusere behovet for sengeplasser
"
Birgit var tidlig ute med å etterlyse beregningsgrunnlaget for fremtidige sykehusbehov for Oslos befolkning. Hun har blant annet stilt spørsmål ved om det vil være mulig å overføre pasienter til kommunen i så stor utstrekning som det er lagt til grunn.
– Mindre medisiner, mindre tvang, slik politikerne har bestemt, vil neppe redusere behovet for sengeplasser, påpeker hun.
Vi møter henne under Psykologforeningens halvårlige konferanse for 80 foretakstillitsvalgte i midten av mars, og vi snakker med henne i telefonen en fredag ettermiddag. På vei til eller fra et nytt møte er det alltids plass til enda et nytt møte.
Birgit kan framstå som et omflakkende kontor: Ryggsekk i én rem over skulderen. Plugger til telefonen i øret. Laptop og dokumenter i klem mellom innsiden av underarmen og brystet. Alltid underveis, men alltid villig til å forklare deg hvordan ting henger sammen. Det kan være lurt å sette av litt tid. Birgit slipper deg ikke unna ubesvart.
Den såkalte hovedstadprosessen har hun fulgt siden 2007. Et univers av planverk og kalde kalkyler som har skapt høy temperatur. Utrolig komplekst, selv for en tallnerd som Birgit.
"Jeg lærte tidlig å hygge meg med tall
"
– Det er et prosjekt på størrelse med en hovedflyplass. Det lange perspektivet – vanskelighetsgraden – har gjort det til et demokratisk problem. Allmenheten, inkludert pressen, har knapt turt å ta i det. Hele tiden kommer det nye dokumenter, nye beregninger. Hver gang må du spørre deg selv hva du skal se etter, hva som har endret seg siden sist, forteller hun.
Da er lykken å ha vokst opp med en far som er mattelærer. Som ga barna matteoppgaver istedenfor eventyr før de la seg om kvelden.
– Jeg lærte tidlig å hygge meg med tall, humrer hun i telefonen.
– Det gjelder ikke å la seg overmanne av kompleksiteten i et regnestykke. Unngå å se på det som en sur plikt. Ta en pause, legge det vekk, ta det fram en gang til, meditere litt over det. Du vil ofte skjønne det til slutt, forklarer hun.
Det er en stund siden hun har jobbet klinisk. I 2006 ble hun hovedtillitsvalgt for Psykologforeningen ved Aker Universitetssykehus som i 2009 ble en del av Oslo universitetssykehus. Hun har bakgrunn fra familieterapi og kom fra alderspsykiatrien.
"Representerer du psykisk helse, må du alltid være til stede, hvis ikke blir du most inn i et hjørne
"
– Innen alderspsykiatri er familieterapi et nyttig verktøy. Pasienten vil være veldig avhengig folk rundt seg; partner, barn... Det handler om å få folk til å fungere sammen, sier Birgit.
Det samme gjelder hovedstadsprosessen, der alle de store arbeidstakerorganisasjonene har stått skulder ved skulder. Birgit er forkjemper for psykisk helse og rusbehandling.
– Representerer du psykisk helse, må du alltid være til stede, hvis ikke blir du most inn i et hjørne. Ingen andre fremmer interessene til psykisk helsevern, sier hun.
Innsatsen har begynt å gi resultater. Rikspolitikerne har merket seg at alle de store fagorganisasjonene ved Oslo universitetssykehus er imot dagens utbyggingsplaner. Både Senterpartiet, Oslo Venstre, Oslo Arbeiderparti, SV og Rødt sår tvil om de faglige og økonomiske argumentene for en utbygging på Gaustad. Fremskrittspartiet er skeptiske, og sakte, men sikkert har det vokst fram en opposisjon også i Høyre.
Helse Sør Øst har sagt seg villige til å «kvalitetssikre» dimensjonering av psykisk helse på nytt etter å ha møtt kvalifisert motstand for sine beregninger, ikke minst fra Birgit Aanderaa.
Neste korsvei blir stortingsbehandlingen 9. april av representantskapsforslaget om trygge sykehus foran dyre prestisjeprosjekter.
Stortingsbehandlingen vil kunne vippe hovedstadsprosessen mot en ny og grundigere utredning av utbyggingsalternativene.
Det er det Birgit Aanderaa krysser fingrene for.
Da har hun ikke regnet forgjeves.
God til: Multidimensjonalt engasjement: Bredden, dybden og lengden.
Dårlig til: Begrense meg, dvs. gi avkall på å følge opp interessante saker. Avslutte samtaler.
Redd for: Å ikke få med meg alt. Skumle tv-serier og filmer, spesielt Das boot, hoppet av etter 5 minutter.
Hvis ikke psykolog: bygg/maskiningeniør
Gjør på fritiden: Utenom jobb/verv har jeg glede av å hjelpe til med prosjekter knyttet til foreldres hus og hage. Oppfølging og hygge med foreldregenerasjonen, samt more meg med den nye generasjonen. Går på ski i mitt tempo, liker å ro.
Ser på: Le Bureau, NCIS, Fauda
Leser: Gjerne mange ting på en gang. E-bøker fra Deichman, lytter til bøker fra audible. I dag kom meldingen om at ”En hest kommer inn på en bar” av David Grossman er kommet til Majorstua bibliotek.
Favorittnettsted: Er det feil å si google? I så fall sier jeg Matprat.no.
Siri Næs stakk hodet fram for «den gylne regel», og se – det sitter der ennå.
På samme dag Norge skrev under på en erklæring om å prioritere psykisk helse, er det trist å være vitne til utviklingstrekk som peker i en annen retning enn «raushet» - tema for Verdensdagen 10. oktober.
– Minst tre ting må være på plass for at pakkeforløpene for psykisk helse skal fungere etter hensikten, sier visepresident i Psykologforeningen, Heidi Svendsen Tessand.
Psykologforeningens oppskrift for bedre samhandling om psykisk helse for barn og unge: • Forløpsgaranti framfor pakkeforløp • Gode psykologtjenester i kommunen • Lytte til unges egne råd om hva de trenger.
Forandringsfabrikken er ute med råd om god praksis i psykisk helsevern for barn og unge. «Bli kjent for trygghet», lyder ett av dem.
Stortingsrepresentant for SV, Nicholas Wilkinson, advarte mot silotenkning i helsevesenet da han åpnet Psykologforeningens nasjonale konferanse om helsepsykologi 12. mars.
Emneord: spesialisthelsetjenesten
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.