Til Norge for å lære om psykologutdanningen

Anette Schlipphak, Conny H. Antoni og Nicola Gale

Anette Schlipphak, Conny H. Antoni og Nicola Gale

Tyske og britiske psykologer drømmer om mer av norske psykologers fleksibilitet og lovregulering og dro til Norge for å lære.

10 prosent av britisk barn og unge har psykiske helseproblemer. Presidenten i The British Psychological Society, Nicola Gale, mener utviklingen kvalifiserer for å tenke tiltak også utenfor terapirommet. I Storbritannina har de imidlertid foreløpig hatt begrenset suksess med å få inkludert forebygging og helsefremming i utdanningspensumet for psykologer. I slutten av januar kom hun sammen med tyske kolleger til Norge for hente inspirasjon til utvikling av psykisk helsefeltet i hjemlandet.

Felles rammeverk

– Det virker som dere er kjappere til å respondere på samfunnets behov og har klart å sette forebygging og lavterskeltjenester på dagsordenen. Det har nok litt å gjøre med at dere bare har fire universiteter som utdanner psykologer. Da blir det kanskje noe enklere å lage et felles rammeverk for hva utdanningen skal levere, sier Gale til psykologforeningen.no.

Tyskland og Storbritannia står i hver sine diskusjoner om hvordan deres respektive psykologutdanninger skal kunne gi bedre svar på samfunnets behov. Derfor var både Norsk psykologforening og Universitetet i Oslo naturlige stoppesteder på studieturen

Bachelor-master

Både den tyske og engelske psykologiutdanningen følger et bachelor-master-løp. I Storbritannia splittes utdanningen opp i syv spesialiseringsløp etter tre år. Da kan du velge om du vil jobbe klinisk, bli idrettspsykolog, arbeidspsykolog eller liknende. I Tyskland velger du om du vil følge ett forskningsspor eller mer praktisk spor.

Conny H. Antoni og Anette Schlipphak som representer henholdsvis tyske forskere og praktikere, mener den norske profesjonsmodellen – med seks års utdanning innenfor en bred klinisk ramme – har vært tydeligere på å dokumentere hva som er den felles kunnskapsbasen for kliniske psykologer.

– Det gjør det enklere for myndighetene å vite hva de har å forvente av profesjonen. Hos oss blir kunnskapsbasen mer oppsplittet, også den kliniske delen av den.

– Vi skulle også gjerne hatt mer praksis i løpet av utdanningen, slik dere har. Det vil nok kunne gjør det lettere å levere kvalitet innenfor helsefeltet, sier de.

Fleksibilitet innen helsefeltet

– Innen helse er det tydelig at dere har fått til en fleksibilitet som virker ganske unik, sier Antoni og Schlipphak.

De sier det verken er mulig eller ønskelig å blåkopiere den norske modellen.

– Forutsetningene er for forskjellige. Tyskland er en føderal stat med forskjellige psykologorganisasjoner og der den legale statusen til psykologi som praktisk fag, har en helt annen historie.

– Den norske modellen er god for Norge, sier de. 

Emneord: utdanning

Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.