20. november 2013 (endret 27. april 2017)
– Det nytter å utjevne sosiale forskjeller ved hjelp av forsterket innsats i barneårene. Det var det entydige budskapet fra førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Ingeborg Foldøy Solli, under åpningen av Psykologforeningens landsmøte 20. november.
Samfunnsøkonomen var invitert for å gi et blikk utenfra på hvilke tiltak som nytter hvis vi vil forebygge at ulikhet går i arv. Og Sollis beskjed var klar: Ved å gjøre de rette grepene tidlig i livet er det mulig å minske både de personlige og samfunnsmessige kostnadene som følger av at mange faller ut av arbeidsmarkedet.
– Tidlig innsats er lønnsomt. Og det er rettferdig, for effektene er størst for barn av foreldre med lav utdanning og i lavinntektsjobber, sa Solli.
Hun tok blant annet for seg internasjonal forskning som viser hvordan det å gå i barnehage gir konkrete resultater i form av at flere fullfører videregående skole, flere får jobb, høyere inntekt, bedre boforhold og holdes unna i kriminalitet. ( The Perry Preschool, Michigan ).
I samme retning konkluderer norske studier: I 1998 innførte de to bydelene Grünerløkka og gamle Oslo gratis førskole for femåringer. Da elevene senere ble fulgt opp og sammenliknet med en kontrollgruppe, viste det seg at tilbudet ga betydelige effekter på skoleprestasjoner, i all vesentlighet for jentene (Drange&Telle). Gratis kjernetid fjerner nesten hele karaktergapet mellom jenter med innvandrerbakgrunn og andre.
Ingeborg Foldøy Solli
Inntrykket forsterkes av en undersøkelse av effekten av et universelt barnehagetilbud (Havnes&Mogstad). De som fikk et slikt tilbud i 3-6 års alder, hadde større sannsynlighet for å fullføre utdanning både ved videregående og universitet og skåret dermed høyere også på deltakelse i arbeidslivet og mottok i mindre grad offentlige stønader som uføretrygd og lignende.
– Å satse på barn tidlig virker sosialt utjevnende og bidrar til at ulikhet i mindre grad går i arv. Ut fra rettferdighetsbetraktninger og fordelingshensyn, er det ingen tvil om at dette er noe vi bør gjøre. Ingen barn velger sine foreldre, sa Solli.
Hun henviste til den amerikanske økonomen og nobelprisvinneren James Heckman som både har forsket på og systematisert data som dokumenterer hvordan det å investere i barns oppvekstvilkår er samfunnsmessig lønnsomt.
– Det gir en skyhøy avkastning sammenliknet med å begynne i motsatt ende, for eksempel med arbeidstreningstiltak.
Heckman viser til de han kaller en multiplikatoreffekt: Tidligere innsats får flere år på seg på å virke og forrenter seg i den forstand at mer kunnskap stimulerer lysten til å lære enda mer. Dette kaller Heckmann The dynamics of skill formation; en snøball som ruller og blir stadig større bare den får det første puffet.
– Å gripe inn tidlig for å hjelpe disse barna er det noe av det smarteste vi kan gjøre både for barna selv og oss selv som samfunn, sa Ingeborg Foldøy Solli.
– Utvalget har forstått at det viktigste for å redusere tvang og samtidig forebygge alvorlige hendelser, er å styrke behandlingstilbudene, sier vår visepresident for fag og profesjon.
Synet på hva psykologer kan bidra med på skolene er litt snevert, mener PPT-leder Andrea Kanavin Grythe. I en ny rapport forklarer hun hvordan de kan hjelpe elever gjennom klassekameratene og lærerne deres.
Her finner du eksempler på hvordan PPT følger opp elever og ansatte i grunnskolen. Historiene er hentet fra virkeligheten, men personene er anonymiserte.
Bare 16 prosent vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god, viser tall fra Helsepolitisk barometer for 2019.
Jeg er et vandrende genetisk eksperiment: Jeg er enegget tvilling. Det er ingen tvil om at genene er viktige, men genene kan ikke oppdra barna våre. Det er det bare vi foreldre som kan gjøre.
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.