– Samarbeidet mellom Norge og Slovenia oppsummerer kjernen i det europeiske psykologsamarbeidet, EFPA og  Europsy  , sa den britiske Oxford-professoren Ingrid Lunt i sin oppsummering under kongressen der prosjektet var viet et eget symposium.

Per A. Straumsheim, Anja Podlesek og Eva Danielsen.

Lunt var sentral i arbeidet med utviklingen av Europsy. Europsy er betgenelsen på en felles europeisk utdanningsstandard for psykologer - utarbeidet av EFPA, den europeiske føderasjonen av psykologforeninger.

Lunt la vekt på at europeiske psykologer trenger bedre kvalitet og kompetanse. Nøkkelen til å oppnå det er at flere land innfører veiledet praksis, slik Europsy-standarden stiller krav om.

Nøkkelen til kvalitet

– Mitt ønske er at flere land gjør som Slovenia. Landet har forstått at veiledning trenger å læres. Teorien psykologene erverver på universitetet må oversettes til god praksis. Det må skje gjennom veiledning. Her ligger nøkkelen til å skape god kvalitet i de psykiske helsetjenestene, sa Lunt.

Professor Anja Podlesek fra Universietet i Ljubljana er enig med Lunt, og ga en tydelig honnør til de norske samarbeidspartnerne. Samtidig la hun ikke skjul på at det har vært utfordringer knyttet til samarbeidet. Det har blant annet vært kulturforskjeller i synet på åpenhet og i holdninger knyttet til mentor-ideen.

50 års erfaring

Prosjektleder, spesialrådgiver i Norsk psykologforening, Per A. Straumsheim, sier det er grunn til være stolt over samarbeidet med den slovenske psykologforeningen og universitetet i Ljubljana samt et mindre universitet.

– Arbeidet er i kommet godt i gang. Vårt bidrag er å kunne overføre mer enn 50 års erfaring fra vår egen spesialistutdanning, sier han.

Slovenia har fått 2,5 millioner kroner i EØS-midler for å heve kvaliteten på sine psykiske helsetjenester. De to norske psykologveilederne Bjarte Kyte og Mona Duckert kurser nå slovenske kolleger i veiledning, en virksomhet det ikke har vært noen tradisjon for i dette landet.

De slovenske initiativtakerne så at Europsy-standarden, som krever ett års veiledet praksis uansett profesjonskontekst, åpnet en mulighet for et veiledningsprosjekt. Ettersom Norge har en lang tradisjon for å inkludere veiledning, ulikt andre europeiske land, var det naturlig for de slovenske initiativtakerne å henvende seg hit.

Hjørnestein i utdanningen

– Veiledet praksis har vært en hjørnestein i vår psykologutdanning helt siden spesialistutdanningen ble etablert i 1959. Denne tradisjonen er vi nokså alene om i Europa, der veiledning kun tilhører psykoterapi-feltet. Da vi etablerte vår spesialistordning, fikk vi et felles reglement for alle disipliner, og derfor ble veiledning en naturlig del av all psykologspesialisering, ikke bare i psykoterapidisiplinen, sier spesialrådgiver og prosjektkoordinator Eva Danielsen.

Hun understreker at veiledningsprosjektet også er en læringsprosess for Norsk psykologforening, fordi den bidrar til en bevisstgjøring også hos oss om hva som utgjør den gode veilederen.

Praksis gir mest læring

– Etter min mening er veiledning noe av det mest vitale vi har i vår utdanning. Det er i praksis man lærer mest, og det sier seg selv at å få korreksjon og refleksjon rundt egen praktisering av faget – i en trygg “mester-svenn” relasjon, gir økt “empowerment” eller myndiggjøring, sier Danielsen.

Hun forteller at Psykologforeningen har fått signaler om at også andre europeiske land kan være interessert i samarbeid om veilederutdanning.
– Men vi tar ett skritt av gangen. Dette er ressurskrevende pro bono arbeid. Men vi mener vi får mye igjen for dette – ikke minst fordi det understøtter det viktige arbeidet med å sikre Europsy-standarden I Europa. Det betyr at den europeiske befolkningen får kvalitativt bedre tjenester.

President i Norsk psykologforening, Tor Levin Hofgaard, ser slike veilederprogram som et naturlig felt for EFPA å engasjere seg i for fremtiden.

– Uten veiledningsprogrammer vil Europsy mislykkes, advarte Hofgaard i sitt innlegg under symposiet.