Statsbudsjettet 2023

Slik kan regjeringen satse på psykisk helse

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og regjeringen må konkretisere satsingen på psykisk helse i neste års statsbudsjett, mener Psykologforeningen. (Foto: Celine Lyse Augdal/Finansdepartementet)

Psykologforeningen foreslår penger til psykisk helsevern, statlig medfinansiering av psykologer i kommunene og bedre samarbeid om å få flere i jobb.

Når regjeringen setter seg ned i mars for å diskutere prioriteringer i neste års statsbudsjett, ligger forslag fra Psykologforeningen på bordet.

Visepresident Rune Frøyland i Psykologforeningen mener viktige målsettinger i Hurdalsplattformen nå trenger konkretisering:

– Regjeringen har lovet en opptrapping og kraftig satsing på psykisk helse, både i Hurdalsplattformen og andre sammenhenger, sier han.

– I vårt innspill til budsjettkonferansen konkretiserer vi en del virkemidler som vi mener er viktige for å innfri løftene på en god måte.

Psykologforeningen foreslår følgende prioriteringer i innspillet sendt 26. januar:

  • Psykisk helsevern må sikres reell ressurstilførsel i tjenestene. Økningen kan ikke knyttes til aktivitetsvekst alene.
  • Nødvendig psykisk helsehjelp i primærhelsetjenesten gjennom statlig medfinansiering av psykologkompetanse.
  • Styrke samhandling mellom helsetjenester og arbeidsrettede tiltak

 

Her er hele Norsk psykologforenings innspill til statsbudsjettet 2023:

Virkemidler for å sikre viktige målsettinger i Hurdalsplattformen

Regjeringen har varslet en opptrappingsplan for psykisk helse – som inkluderer både sykehus og kommuner. Hurdalsplattformen og helseforetakenes oppdragsdokumenter sier at psykisk helse er like viktig som fysisk helse, og at det for mennesker med psykiske helseplager er helt avgjørende å få hjelp der de er.

Vi håper neste Statsbudsjett gjennomgående viser dette, både med tanke på tilrettelegging for arbeidsdeltakelse og en helhetlig forståelse av psykologi og sykdom hvor fysiologiske, psykologiske og sosiale faktorer sees i sammenheng.

Det er tre områder Psykologforeningen etterlyser som er viktig å ha med når regjeringen arbeider frem sitt første helhetlige budsjett:

Psykisk helsevern må sikres reell ressurstilførsel i tjenestene

SAMDATA for spesialisthelsetjenesten slår fast at kostnadsutviklingen i psykisk helsevern siden 2013 har vært flat. Samtidig er antall pasienter og konsultasjoner i psykisk helsevern økt betydelig. Riksrevisjonen har pekt på at tilbudet er mangelfullt og at sektoren har manglet politisk styring over tid.

Derfor må regjeringen ta i bruk nye virkemidler for at helseforetakene skal gjøre en økonomisk prioritering av psykisk helsevern i praksis. Økningen kan ikke knyttes til aktivitetsvekst alene, men reell ressursøkning som går til pasientbehandling, kvalitet og kompetanse.  Øremerkede midler, slik som det står i Hurdalsplattformen, kan være et egnet virkemiddel.

Nødvendig psykisk helsehjelp i primærhelsetjenesten gjennom statlig medfinansiering

Samfunnet legger til grunn at psykiske lidelser utgjør en større sykdomsbyrde enn muskel og skjelettlidelse (Folkehelsemeldingen 2018–2019), men finansiering av nødvendig psykisk helsehjelp er likevel overlatt i sin helhet til kommunale prioriteringer og budsjetter. Dette står i skarp kontrast til at staten sikrer befolkningens tilgang på helsetjenester som fastleger, fysioterapeuter og jordmødre gjennom medfinansiering.

Den midlertidige tilskuddsordningen som ble innført i 2013 hadde effekt, men veksten stoppet opp samtidig med lovkravet i 2020. Kommunene har behov for stabil og forutsigbar finansieringsordning som tillater langsiktig tjenesteutvikling. Psykologforeningen mener derfor at staten må medfinansiere behovet for psykisk helsehjelp i kommunen for å gi befolkningen det tilbudet de har krav på.

I tillegg til statlig medfinansiering kan på kort sikt rekrutteringsfremmende tiltak som KOMPIS (kommunepsykologer i spesialisering) gi resultater. KOMPIS er et ferdig utredet prosjekt i Nordhordland for å sikre rekruttering og beholde psykologer i distriktskommuner, inspirert av suksess med ALIS (Allmennleger i spesialisering).

Styrke samhandling mellom helsetjenester og arbeidsrettede tiltak

Andelen unge med psykiske helseplager som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) øker. Det samfunnsøkonomiske tapet av at én ungdom aldri kommer i jobb, har blitt anslått til om lag 16 mill. kroner.

Risikoen for varig uførhet øker med tiden en står utenfor arbeidslivet og arbeidsdeltagelse kan ha en sterk positiv effekt når det gjelder depressive plager og generell mental helse. Flere vil trenge bistand både fra NAV og helsetjenester for å vende tilbake til jobb.

Godt utprøvde tilnærminger som Individuell jobbstøtte (IPS) og Jobbfokusert psykoterapi (Helse og arbeid) bør styrkes og tilbys en større andel av befolkningen.

Forskning har vist at tiltaket Senter for jobbmestring har ført til både høyere arbeidsdeltagelse og positiv helseutvikling, men tiltaket finnes kun i seks fylker. Senter for jobbmestring bør videreutvikles og tilbys i større utstrekning.

Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.