– Det undergraver målsettingen om likeverdige helsetjenester, sier vår Hedersgjest i februar 2015.

Han er nettopp ferdig med en bolk av Fellesprogrammet, en obligatorisk del av spesialistutdanningen for psykologer. Der tok han selv initiativ til en forelesning om utfordringer LHBT-befolkningen (= lesbiske, homofile, bifile og transepersoner) kan stå overfor i møte med helsepersonell. Dermed var det duket for to timers kurs i regi av Rosa Kompetanse.

Utsatte unge

I følge Rosmo Hansen er det er første gangen perspektivet er sluppet til på Fellesprogrammet. Men han er ikke skråsikker på om det blir noen ny gjesteopptreden, med mindre det fins en ildsjel som ham selv blant deltakerne

Rosa Kompetanse* ble etablert med midler fra Helsedirektoratet i 2006. Bakgrunnen var dyster: Helse- og levekårsundersøkelser dokumenterte at homofile og lesbiske skåret dårligere enn resten av befolkningen, blant annet på psykisk helse. Flere enn i befolkningen ellers var plaget av angst, indre uro og depresjonsrelaterte symptomer. Selvmordsraten var, og er fortsatt, høyere. Unge mennesker er særlig utsatt. 

− Det er dramatisk, og jeg mener helsepersonell har ansvar for å medvirke til å jevne ut forskjellene. En måte å gjøre det på, er å benytte anledningene som fins til ta imot kunnskap om LHBT-befolkningens utfordringer i møte med helsetjenestene, sier han.

Tett på

Han har selv vært tett på problematikken. Som leder for unge homofile i Trondheim tidlig på 2000-tallet, opplevde han hvor anstrengt forhold unge representanter for LHBT-befolkningen kunne ha til helseprfesjonene. Mange opplevde seg direkte avvist. I forbindelse med hovedoppgaven han skrev da han var profesjonsstudent i Oslo, fant han at psykologer han intervjuet var mindre informert om LHB-ungdoms levekår, enn det som er ideelt for å kunne tilby støtte til denne befolkningsgruppen.

Halvparten av psykologene mente at spesifikk informasjon om ungdoms seksuelle identitet og psykiske helse var viktig. Få kunne vise til faglige informasjonskilder om temaet seksuell identitet og psykisk helse. Bare én av de tolv psykologene han intervjuet, hadde deltatt på kurs i regi av Rosa Kompetanse. 

Hva psykologer må lære

− Hva er det psykologene trenger å lære utover det å endre vaner som skaper unødvendig distanse og å være åpen for menneskelig mangfold?

− En ting er heteronormativiteten, som bygger på den grunnleggende feilslutningen at alle er heterofile. Den kan blant annet komme til uttrykk i tankerefleksen om at ethvert kjæresteforhold består av to mennesker med motsatt kjønn. En annen ting er holdningen om at all åpenhet er av det gode, påpeker han.

Rosmo Hansen mener åpenhet kan være et tveegget sverd hvis den ikke er gjennomtenkt. Han mener vi må ta i betraktning at vi lever i en verden som ikke er like vennligsinnet overfor alle som avviker fra normen.

Strategisk åpenhet

− At man med rak rygg erkjenner og kan stå fram som den man er, er grunnleggende positivt. Samtidig vet vi at åpenhet er korrelert med forhøyet selvmordsrisiko; at åpenheten kan ha sin tragiske pris.

Han gir et eksempel. Et par av samme kjønn som kliner åpenlyst på gata i bydelen Gamle Oslo, risikerer å bi utsatt for hatvold.

− Som psykologer vet vi hvilke alvorlige konsekvenser hatvold kan få for den psykiske helsen. Som helsepersonell har vi et særlig ansvar for å ivareta den personen som sitter overfor oss på psykologkontoret. Derfor må vi nyansere våre oppfatninger om «åpenhet». Vi må tenke på «åpenhet» som en strategisk størrelse: Når er den smart, og når kan den være mindre smart? Dette tror jeg fagfolk trenger å diskutere.

− Hva er egentlig forskjellen på LHBT- personer og personer med andre identitetsmarkører som skiller seg fra den store hop, for eksempel personer med en annen etnisk bakgrunn enn norsk, eller mennesker med nedsatt funksjonsevne?

− Jeg tror det finnes mange fellesfaktorer. Jeg tror likevel at psykologer trenger spesifikk kompetanse for å kunne dekke individuelle behov. Jeg mener vi er forpliktet av de etiske prinsippene vi bekjenner oss til. Psykologer har forutsetninger for å bidra til dyptgripende endring av livsforholdene både for enkeltindivider og grupper. Det gir oss et særlig ansvar for å tilegne oss relevant kompetanse, også den som har rosa farge, sier han.

Les om andre hedersgjester.

To timer

Han setter pris på at Psykologikongressen 2015 vier et eget symposium til Rosa Kompetanse. Han mener det viser at et samarbeid mellom Psykologforeningen gir resultater.

Han mener likevel det beste ville være å få det perspektivet inn som en del av et utvidet kultur- og minoritetsperspektiv i strukturerte rammer i profesjonsutdanningen.
− Hvis ikke, er jeg redd det går tapt, sier han.

−Men absolutt alt kan jo ikke dyttes inn der?
− To skarve timer er det som trengs for å gjøre en forskjell. Det er tiden det tar å gjennomføre Rosa Kompetanses kursopplegg. Hvis det er det som skal til for å bidra til et mer likeverdig helsetilbud, er det en lav pris å betale. Likeverdige helsetjenester er et større prosjekt enn LHBT-kampen i seg selv, sier han.

*Betegnelsen er inspirert av den rosa trekanten som homofile ble merket med før de ble sendt til konsentrasjonsleirene under tyskernes naziregime.