Per Halvorsen
02. februar 2018 (endret 23. mai 2018)
Plastponnier som utfordrer kjønnsidentiteten og forskerkritikk av oppfatningen om at unge jenters psykiske helse stadig forverres. Februarutgaven av Psykologtidsskriftet er i handelen.
Forsker Marthe Schille-Rognmo spørsmålstegn ved Ungdatas fortelling om at unge jenters psykiske helse stadig forverres. Fortellingen har langt på vei festet seg i det norske samfunnet, men gir den et riktig bilde av virkeligheten? Nei, mener altså Schille-Rognmo som er universitetslektor i sykepleie.
Hun mener spørsmålene i Ungdatas undersøkelse er negativt ladede, og sier de er hentet fra diagnostiske verktøy som er utviklet for klinisk praksis. Spørsmålene har ifølge Ungdata som formål å kartlegge psykisk helse, men de handler altså i praksis om psykisk sykdom, hevder universitetslektoren.
– Jeg tror nok at Ungdatas tall over tid gir en viss pekepinn om utviklingen av hvordan ungdom har det. Men derfra til å konkludere med at hver fjerde jente har depressive symptomer, er et langt steg å ta, sier Schille-Rognmo .
Hun advarer mot å fremelske en sannhet om unge kvinner som ofre i eget liv.
I et eget intervju tar leder for Ungdatasenteret, Anders Bakken, til motmæle: – Ungdata-undersøkelsen brukes i over 400 kommuner, og vi får svært få tilbakemeldinger på at tallene vi presenterer, går på tvers av de erfaringene helsearbeidere har, sier han.
Tidsskriftet kan også by på den vitenskapelige artikkelen My little brony: En kvalitativ undersøkelse av unge menn som ser på animasjonsserien My Little Pony.
Unge menn som ser på My Little Pony utfordrer stereotype kjønnsroller. Virtuelle teknologiske verdener kan være mer enn kontraproduktive tilfluktssteder for menn i krise, heter det i ingressen.
Forfatterne har intervjuet såkalet «bronies» om hvordan de aktivt tar i bruk serien og fangruppen (fandomet) til å underkaste seg, justere og potensielt utfordre samfunnets normative forventninger til det å være mann. Artikkelen er skrevet av Ingvild Jensen Amrud, Ole Jacob Madsen og Peder Kjøs ved Universitetet i Oslo.
Professor i biologi, Dag O. Hessen, dykker inn i begrepet «transhumanisme» og alle de biologiske, psykologiske, medisinske og eksistensielle spørsmålene som følger i kjølvannet av temaet.
Omid V. Ebrahimi gir oss svar om psykisk helse under pandemien og bruker forskerblikket når han møter pasienter på klinikken.
Synet på hva psykologer kan bidra med på skolene er litt snevert, mener PPT-leder Andrea Kanavin Grythe. I en ny rapport forklarer hun hvordan de kan hjelpe elever gjennom klassekameratene og lærerne deres.
Her finner du eksempler på hvordan PPT følger opp elever og ansatte i grunnskolen. Historiene er hentet fra virkeligheten, men personene er anonymiserte.
Bare 16 prosent vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god, viser tall fra Helsepolitisk barometer for 2019.
Menn utsatt for seksuelle overgrep, og som har fordomsfulle antagelser om overgrep, kan kjenne mer skam og psykisk belastning i etterkant av overgrep og la være å søke hjelp.
Parforholdet kan være en viktig drivkraft i bedringsprosesser ved spiseforstyrrelser, fremgår det av marsutgaven av Psykologtidsskriftet.
Emneord: Tidsskriftet , barn og unge , forskning , kultur
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.