Forsker Marthe Schille-Rognmo spørsmålstegn ved Ungdatas fortelling om at unge jenters psykiske helse stadig forverres. Fortellingen har langt på vei festet seg i det norske samfunnet, men gir den et riktig bilde av virkeligheten? Nei, mener altså Schille-Rognmo som er universitetslektor i sykepleie.

Hun mener spørsmålene i Ungdatas undersøkelse er negativt ladede, og sier de er hentet fra diagnostiske verktøy som er utviklet for klinisk praksis. Spørsmålene har ifølge Ungdata som formål å kartlegge psykisk helse, men de handler altså i praksis om psykisk sykdom, hevder universitetslektoren.

Langt steg

– Jeg tror nok at Ungdatas tall over tid gir en viss pekepinn om utviklingen av hvordan ungdom har det. Men derfra til å konkludere med at hver fjerde jente har depressive symptomer, er et langt steg å ta, sier Schille-Rognmo .

Hun advarer mot å fremelske en sannhet om unge kvinner som ofre i eget liv.

I et eget intervju tar leder for Ungdatasenteret, Anders Bakken, til motmæle: – Ungdata-undersøkelsen brukes i over 400 kommuner, og vi får svært få tilbakemeldinger på at tallene vi presenterer, går på tvers av de erfaringene helsearbeidere har, sier han.

•   Bestill abonnement på Tidsskrift for Norsk psykologforening eller utgaver for løssalg

My little pony

Tidsskriftet kan også by på den vitenskapelige artikkelen My little brony: En kvalitativ undersøkelse av unge menn som ser på animasjonsserien My Little Pony. 

Unge menn som ser på My Little Pony utfordrer stereotype kjønnsroller. Virtuelle teknologiske verdener kan være mer enn kontraproduktive tilfluktssteder for menn i krise, heter det i ingressen.

Forfatterne har intervjuet såkalet «bronies» om hvordan de aktivt tar i bruk serien og fangruppen (fandomet) til å underkaste seg, justere og potensielt utfordre samfunnets normative forventninger til det å være mann. Artikkelen er skrevet av Ingvild Jensen Amrud, Ole Jacob Madsen og Peder Kjøs ved Universitetet i Oslo.

Transhumanisme

Professor i biologi, Dag O. Hessen, dykker inn i begrepet «transhumanisme» og alle de biologiske, psykologiske, medisinske og eksistensielle spørsmålene som følger i kjølvannet av temaet. 

Av øvrig innhold:

• Nytten av tilbakemeldinger. Vi må vite når behandlingen vi gir til barn og unge, er virksom, mener fofatterne John Kjøbil, Thomas K. Tollefsen, Reidar Jakobsen; anders Baraldsnes, Bjørn Brunborg og Kyrre Breivik. De har sett nærmere på tilbakemeldingssystemer.
• Naken greve jager sakkyndige med øks.  Annika Melinder går i rette med Psykologtidsskriftet for deres dekning av sakkyndighetsfeltet.
• Fjerndiagnostikkens kunst: Pål Grøndahl og Knut Dalen drøfter om det er greit for psykologer å sette diagnostiske merkelapper på folk vi ikke liker, uten en gang å ha møtt dem.
• Feilinformasjon om kronisk utmattelsessyndrom: Hedda Bratholm Wyller og Vegard Bratholm Wyller mener Psykologtidsskriftet går i baret når pasientenes subjektive erfaringer formidles som om de er en kilde til kunnskap om underliggende årsaksmekanismer.