Oppfordringen på videoen er Kristin Andreassen Eides og er sendt til samtlige foreldre og elever i Vestby. På sensommeren 2015 ble psykologen ansatt som rådgiver for bedre barnehage- og skolemiljø i Akershus-kommunen med drøye 16 000 innbyggere. Et av tiltakene er å høvle ned terskelen for å melde fra om forhold som skaper mistrivsel og dårlig skolemiljø. I videoen stiller Kristin seg til disposisjon med epost-adresse og telefonnummer, og gir tydelig signal om at det er lurt å si ifra.

"

Noe av det viktigste vi kan gjøre er å skape tillit til at vi tar mobbing alvorlig. 

"

– Noe av det viktigste vi kan gjøre er å skape tillit til at vi tar mobbing alvorlig. Ingen skal sitte igjen med opplevelsen av ikke å bli hørt eller sett, sier Kristin.

Lærepenge

Vestby har lenge ligget på landsgjennomsnittet på fem prosent når det gjelder forekomst av mobbing. I 2014 måtte imidlertid kommunen ut med millionerstatning til en 26 år gammel mann fordi skolen ikke hadde gjort det den kunne for å hindre at han ble mobbet da han var elev. Politikerne fikk seg en lærepenge. Moren opplevde at hun ikke var blitt tatt på alvor da hun ba skolen om hjelp.

– Nå systematiserer vi ytterligere arbeidet med å sikre det psykososiale skolemiljøet og har laget en kanal som gjør det enklere å melde ifra, sier skolesjef Sverre Korslund.

Å skape en enkel måte å ta kontakt kan være avgjørende for samarbeidet mellom foreldre og skole. Dersom skolene i Vestby får en henvendelse fra foreldre om at noe har sviktet, blir det skolen foretar seg gitt status som enkeltvedtak. Da må skolen følge nærmere bestemte saksbehandlingsregler i sin videre dialog med foreldrene. Blant annet får foreldrene klagerett hvis de opplever at skolen ikke følger opp i tråd med forpliktelsene den har etter opplæringsloven for å sørge for et godt psykososialt skolemiljø.

Godt skolemiljø

Det er skolemiljøet som er utpekt som hovedmål for det mobbeforebyggende arbeidet i Akershus-kommunen. Det er en del av bestillingen fra Kristins nærmeste kolleger; rektorene. Opplæringsloven pålegger kommunene å utarbeide en handlingsplan for et godt psykososialt miljø .  

Stikkord er «trygghet og sosial tilhørighet som fremmer helse, trivsel og læring». Kristin jobber først og fremst med de som møter elevene til daglig, lærere og SFO-ansatte.  

Systematisk arbeid

Korslund sier at lærerne og SFO-ansatte trenger en som kan heve blikket og synliggjøre faktorer som fremmer eller hemmer trivsel på skolen: Hvilke tegn skal de se etter, og ikke minst: Hva skal de gjøre hvis de må intervenere?

– Har du ansvar for oppimot 28 elever og en omfattende timeplan, kan dette arbeidet fort glippe unna i det daglige mylderet, sier skolesjefen.

Han mener det er naturlig at Kristin er ansatt direkte under skolesjefen og ikke er en del av PP-tjenesten. Da ville hun ha risikert å bli for mye viklet inn i arbeid med enkeltelever.

"

Systematikken i arbeidet er antageligvis den viktigste suksessfaktoren.

"

– Det er først og fremst systemet rundt eleven, vi vil at Kristin skal jobbe med, sier Korslund.

Han mener  et godt psykososialt skolemiljø må utvikles kontinuerlig. Man kan ikke vente  til det oppstår en utfordrende situasjon.

– Systematikken i dette arbeidet er antageligvis den viktigste suksessfaktoren, sier han.

Gjør lærerne gode

Rådene Kristin gir til skoleansatte er ofte helt konkrete: Hvordan bygger man gode relasjoner, hvordan utvikler man sosial kompetanse hos elevene, hvordan utvikle et språk for å snakke om følelser.

– Slike ting snakker vi om, og jeg opplever at det er etterspurt, sier Kristin.

Er det mistanke om at noe er galt, kan hun bi innkalt som observatør i klasserommet eller på SFO og veilede de ansatte i etterkant.

– Det er min jobb å gjøre gode lærerne og andre som møter elevene til daglig. Det er de som har størst innflytelse på hvordan skolemiljøet utvikler seg, sier hun.

Tryggere på å bry seg

SFO er en viktig arena. De ansatte her ser de fleste barna mange timer hver dag. De treffer barna i ustrukturerte situasjoner og har stort behov for verktøy for å kunne bygge gode sosiale fellesskap. Men SFO-ansatte kan av og til glemmes i skolens arbeide med å utvikle et godt psykososialt miljø.

Kristin opplever at SFO-ansatte er svært dedikerte til jobben sin og at de raskt tar i bruk råd og veiledning. Opplevelsen av god effekt er ofte umiddelbar.

SFO-leder Monica Valbo på Vestby skole understreker at de fleste som jobber i SFO er ufaglærte og kunnskapstørste. Hun sier det allerede har gjort en stor forskjell å få tilgang til en egen fagperson som både bidrar med faglig input og som kan kontaktes i enkelttilfeller.

– Det skal mindre til før vi voksne tar kontakt med barn som går alene, eller fornemmer at noe kan være galt. Vi er blitt tryggere på å bry oss. Vi har lært hva vi skal se etter, sier hun.

Noen skoler setter i verk omfattende kunnskapsbaserte programmer for å forebygge mobbing. Kirstin mener det viktigste er kontinuiteten og systematikken i arbeidet.

– Å bygge et godt sosialt skolemiljø er noe som må pågå hele tiden. Jeg har ikke noe imot kunnskapsbaserte mobbeprogrammer, men det viktigste er at arbeidet institusjonaliseres slik at det ikke blir opp til den enkelte lærer eller SFO-ansatt alene å sørge for skolemiljøet, sier hun.