Milepæl for barn og unge i sykehus
10. mars 2016 (endret 20. august 2018)
"Ved barne- og ungdomsmedisinske avdelinger skal barn og unge med kroniske tilstander sikres tilgang på nødvendig psykologkompetanse."
Denne setningen, som inngår i den endelige avtalen i Stortinget om sykehusplanen, innebærer et gjennombrudd for bedre hjelp til barn- og unge med alvorlige fysiske sykdommer og deres pårørende.
– Avtalen om sykehusplanen bryter igjennom veggene på sykehusene og sikrer dem med fysiske sykdommer god psykologisk hjelp. Det er et viktig skritt i retning et helhetlig helsetilbud der medisinsk og psykologfaglig kompetanse spiller på lag.
Pasientens utfordringer
Det sier Psykologforeningens president Tor Levin Hofgaard, etter at regjeringspartiene og Venstre torsdag 3. mars inngikk en avtale som sikrer flertall for historiens første nasjonale sykehusplan i Norge.
Venstre sørget for at medisinske avdelinger for barn og unge heretter skal ha tilgjengelig psykologisk kompetanse.
"Avtalen om sykehusplanen bryter igjennom veggene på sykehusene og sikrer de med fysiske sykdommer god psykologisk hjelp.
"
Hofgaard legger vekt på utfordringene pasienter står overfor når de eksempelvis får kreftdiagnose, opplever smerter som følge av revmatisme eller må gjennom livsstilsendringer som følge av diabetes.
Riktig kompetanse
– Til nå har helsevesenet unnlatt å ta disse utfordringene alvorlig nok. Gjennom sykehusavtalen sikrer vi at pasientene får den hjelpen de trenger og tilgang til riktig kompetanse, sier Hofgaard.
Det er ett år siden Norsk psykologforening, sammen med Norsk Revmatikerforbund og Ja til lindrende enhet og omsorg for barn, lanserte en nasjonal allianse for klinisk helsepsykologi i somatikken.
Støy i sjelslivet
Målet er å få på plass helhetlige helsetilbud med flerfaglige somatiske avdelinger som er bemannet både med medisinsk og psykologfaglig kompetanse.
Hofgaard minner om hvordan fysisk sykdom skaper støy i sjelslivet. At det kan gå utover søvn, mestringsevne, sosial funksjon – alle sentrale faktor for å kunne leve et godt liv.
– Hvordan vi takler denne støyen, vil kunne avgjøre hvordan sykdommen utvikler seg; hvor fort, og om vi i det hele tatt blir friske, sier han.
Du vil kanskje også lese
Psykologforeningen er veldig fornøyd med at psykisk helse har blitt en tydelig del av Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft.
Kurs
Stress, kreft, angst og hjertelidelser kan tære på både kropp og sinn. I den nye utdanningen lærer du som psykolog å behandle hele mennesket.
Hvordan kan psykologisk kompetanse bidra til bedre behandling av pasienter i somatikken? Våre innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan.
3. august 2018 døde Vidar av tarmkreft. Før han døde tenkte han og kona Marte nøye igjennom hva som var viktig for dem og barna den siste tiden. Her er deres historie med innledning av psykologspesialist ved Diakonhjemmet sykehus, Nina Lang, som fulgte opp familien mens Vidar fikk behandling.
«Jeg forstår det ikke. Jeg har alltid snakket masse om sykdommen min, og jeg har mestret det godt, det har ikke vært skuespill. Jeg har vært glad og positivt innstilt, selv når jeg har vært syk og dårlig.»
«Jeg er ikke stresset. Jeg er ikke sånn som person - jeg blir ikke stresset. Jeg har bare vondt i beinet, det er det jeg trenger hjelp med. Jeg vil bare klare det samme som før.»
Emneord: helsepsykologi