Grenseoverskridende adferd i og utenfor terapirommet er igjen gjenstand for debatt når metoo-debatten på ny blusser opp. Også Norsk psykologforening har engasjert seg i den offentlige samtalen. Foreningens Fagetiske råd fremmer norske psykologers fagetiske standard, behandler fagetiske klagesaker og står klare for å hjelpe.

Rådet ledes av spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, Mette Garmannslund.

Mandag 5. desember gikk vi ut i sosiale medier med denne posten om metoo og grenseoverskridelser både i og utenfor terapirommet. Trykk for å se hele innlegget.

— Jeg mener at Psykologforeningen sammen med blant annet myndigheter og utdanningsinstitusjoner har en viktig rolle i forebyggende arbeid, sier Garmannslund.

Håper det blir lettere å melde fra

— Det som er positivt ved debatten som har kommet opp og at den føres i det offentlige rom, er at den kan tydeliggjøre psykologers makt og ansvar og sende et tydelig signal til alle brukere av psykologtjenester. Vi vet at terskelen for å melde fra om grenseoverskridelser og overgrep er høy, og at mange forblir tause om opplevelser de skulle vært beskyttet mot. Den samme ubalansen i makt som gjør grenseoverskridelser og overgrep mulig, kan fortsette i etterkant ved at man i ulik grad har ord og makt til å fortelle historien og definere hva som har skjedd, forteller Garmannslund.

Hun har vært nestleder for Fagetisk råd i tre år, og ble valgt som leder under landsmøtet i november.

— Jeg håper at terskelen skal bli lavere for å melde ifra, og at man raskt skal få kontakt med riktig instans. Dersom vi i Fagetisk råd blir kontaktet gjennom klage, rådgivningstelefon eller andre henvendelser, vil vi hjelpe til med dette. Samtidig er det viktig å understreke at psykologer også trenger et rettsvern, og at behandling i riktig instans også er for å beskytte mot uriktige anklager.

Henviser til tilsynsmyndighetene om nødvendig 

Hvordan arbeider Fagetisk råd med grenseoverskridende adferd eller overgrep begått innenfor terapirommet?

— Dersom Fagetisk råd mottar klager som omhandler grenseoverskridende atferd eller overgrep begått i terapirommet, eller i andre profesjonelle rom, så vil vi henvise videre til tilsynsmyndighetene, forteller Garmannslund og påpeker at ikke alle psykologer arbeider klinisk.

— Det er Statsforvalter og Statens helsetilsyn som driver tilsyn av helsepersonell, ikke Fagetisk råd. Tilsynsmyndighetene kan undersøke saken, vurdere om det er brudd på forsvarlighetskravet til helsepersonell, og ilegge nødvendige sanksjoner. Slike sanksjoner kan være advarsel, suspensjon, begrenset autorisasjon og tilbakekall av autorisasjon. I tillegg tar tilsynsmyndigheten stilling til om saken skal politianmeldes.

Hun påpeker at Fagetisk råd har ikke tilsynsmandat, og at rådets klagebehandling har som mål å fremme fagetisk refleksjon og læring. Hun fortsetter:

— Dette er aktuelt også i saker som angår grenseoverskridelser, men det er viktig at Fagetisk råd ved å ta inn klager til behandling ikke forsinker behandling i riktig instans. Vår mulighet for å bidra til beskyttelse avhenger av at psykologen selv tar ansvar for å endre sin praksis.

— Vi har et moralsk ansvar 

Medlemmer av Norsk psykologforening kan også klages inn for sin opptreden utenfor terapirommet, både i og utenfor arbeidstid. Garmannslund henviser til etiske prinsipper for nordiske psykologer (EPNP).

— EPNP presiserer altså at psykologen også kan bli stilt til ansvar for det som skjer utenfor arbeidstid og -sted. Nå er det slik at psykologer vil være påvirket av sin kompetanse i alle relasjoner og situasjoner, uten at man nødvendigvis er å anse som annet enn privatperson. Da har vi i det minste et moralsk ansvar for ikke å bruke kompetansen vår på bekostning av andre, sier hun.

Selv om man som psykolog befinner seg i en situasjon utenfor arbeidssituasjonen, er Garmannslund tydelig på at fagetikken fortsatt kan være gjeldende:

— Det sentrale for fagetikken og jussen er om man i praksis handler som psykolog, og ikke privatperson. Noen ganger kan man inngå i private relasjoner ut fra faglig rolle og kompetanse, og utøve det som da i praksis er yrkesmessig virksomhet. Relasjonen vil være preget av asymmetri, og psykologen vil være bundet av de fagetiske prinsippene.

Trolig store mørketall 

Selv om det kommer klager til Helsetilsynet hvert år, tror Garmannslund det også er mange som ikke melder fra.

— Norske psykologer er klar over at de ikke skal inngå i seksuell kontakt med klienter, at dette både er ulovlig og å anse som brudd på fagetiske prinsipper. Likevel vet vi at det skjer, forteller hun.

I 2021 mottok Helsetilsynet tre advarsler, i fire saker ble autorisasjonen begrenset, og i fem saker ble autorisasjonen tilbakekalt. Det er svak økning fra tidligere år.

— Vi vet hvor mange saker som behandles av Statens Helsetilsyn, men det er grunn til å tro at det foreligger betydelige mørketall.

— Det er bra og viktig at vi har fått opp en bred samfunnsdebatt om metoo innen fagfeltet psykologi. Informasjonen om fagetikken i psykologien bør bli enda mer tilgjengelig for pasienter spesielt og i samfunnet generelt, sa president Håkon Kongsrud Skard på Helgemorgen lørdag den 10. desember.

Der møtte han psykologspesialist Jørgen Flor og leder for Norsk psykiatrisk forening, Lars Lien, til samtale.

Se hele sendingen.

— Med makt følger ansvar

Denne høsten har metoo-debatten nådd psykologene, og de siste ukene har flere terapeuter og fagpersoner uttalt seg i mediene.

Garmannslund mener oppmerksomheten er viktig og kan føre til større bevisstgjøring om psykologers ansvar,

— Jeg synes at debatten om metoo er en viktig debatt for oss psykologer å ta. Vi har kunnskap som gir makt. Slik makt fører til at vi inngår i relasjoner preget av asymmetri, både i det daglige arbeidet vårt og i sammenhenger som ikke like tydelig er faglig virksomhet. Med makt følger ansvar, og sentralt for å kunne ta ansvar er bevissthet og refleksjon rundt egen praksis og framferd. Debatten som pågår nå, stimulerer til dette.

— Noe annet som er viktig med debatten er drøftingen av hvor skillelinjene mellom fagutøvelse og privatliv går, og at vår fagetiske forpliktelse kan være gjeldende også i relasjoner der vi ikke formelt har en behandlerrolle.

Trenger psykologstanden å snakke mer om metoo?

— Jeg mener nå, som jeg også gjorde da Varhaugsaken ble løftet fram i VGs serie « Dukkemannen », at psykologstanden må benytte anledningen til å løfte fram grenseoverskridelser som en yrkesrisiko for alle psykologer. Fokus må utvides til å omfatte også de situasjonene der vi opptrer med faglig makt i private rom.

— De fleste psykologer har valgt yrke ut ifra et ønske om å hjelpe andre, men en god intensjon sikrer oss ikke mot å gjøre skade. Dette krever at vi hele tiden er bevisste og reflekterende rundt den makt og påvirkningskraft som vi forvalter, og hvilke konsekvenser våre handlinger kan få for andre. Dette kan ikke bare være et individuelt ansvar for den enkelte psykolog, men fordrer fellesskap og støtte.

Ikke uvanlig å kjenne på følelser, men det finnes hjelp

Garmannslund oppfordrer psykologer til selv å oppsøke dialog og veiledning dersom man er i ferd med å krysse grensene for etisk oppførsel.

— Det å kjenne på tiltrekning og varme følelser er ikke uvanlig i terapi, hverken for psykolog eller klient, forteller hun og understreker at det i slike situasjoner er viktig at psykologen håndterer dem på en forsvarlig måte.

— Fagpersoner som har arbeidet mye med temaet grenseoverskridelser og overgrep hos terapeuter, understreker viktigheten av å ha et trygt veiledningsrom der man kan ta opp og håndtere problemstillinger knyttet til tiltrekning og grenser, fortsetter Garmannslund.

— Noen ganger kan det også være vanskelig å identifisere hvor skillelinjene for det profesjonelle og private går, og da er anbefalingen å ikke stå alene i situasjonen, men drøfte med andre. Fagetisk råds rådgivningstelefon kan være et sted å starte.

Mer enn å behandle klager

— I tillegg til å behandle klagesaker, skal Fagetisk råd bistå Psykologforeningens medlemmer og sentralstyret i fagetiske spørsmål, og selv fremsette forslag rådet finner nødvendig for å fremme norske psykologers fagetiske standard. Vi ønsker å bli brukt av foreningen i spørsmål som berører fagetikk, og får anmodning om å uttale oss i saker der dette er relevant, påpeker Garmannslund.

— Fagetisk råds ukentlige rådgivningstelefon kan man kan ta kontakt med for å drøfte fagetiske spørsmål. I tillegg er jeg som leder og vår sekretær tilgjengelig for kontakt utover dette, både for medlemmer og brukere av psykologtjenester.

Etter hva Garmannslund foreløpig er klar over, har ikke den pågående debatten medført til endringer i hvem eller hvor mange som kontakter Fagetisk råd.

— Tidligere har mye av Fagetisk råd sin kapasitet vært bundet opp i klagebehandling. Vi ønsker i større grad å bidra til å gjøre fagetikken levende og tilgjengelig, gjennom skriving, undervisning, deltakelse i debatt, med mer, forteller hun.

Under Psykologforeningens landsmøte i november ble det vedtatt et nytt reglement for Fagetisk råd. Rådet håper selv at dette vil gi dem bedre kapasitet til slike oppgaver.

Lederen ønsker at Psykologforeningen engasjerer seg mer

I 2021 oppnevnte Helse- og omsorgsdepartementet et utvalg for å undersøke saker om overgrep begått av helsepersonell mot pasienter i perioden 2010 til 2020, og komme med forslag til lovendringer.

Rapporten til det såkalte «Pasientovergrepsutvalget» ble levert i april 2022. I utvalget satt Garmannslund.

— Utvalget hadde ikke som mandat å komme med anbefalinger om de ulike fagforeningenes arbeid, men dette er absolutt noe som både Fagetisk råd og Psykologforeningen bør engasjere seg i, sier hun.

— Jeg mener at Psykologforeningen sammen med blant annet myndigheter og utdanningsinstitusjoner har en viktig rolle i forebyggende arbeid. Slik jeg er kjent med innholdet i utdanning, spesialistutdanning og vedlikehold av spesialitet, er det for lite fokus på den tematikken som nå er aktualisert.