Norges eneste vitenskapelig tidsskrift om psykologi stiller i ny ham: Nytt grafisk design, ny spaltestruktur og ikke minst et tydeligere journalistisk fotavtrykk. Blant annet markert ved at statsministerens ualminnelige blå framtoning er noe av det aller første som møter oss i den nye intervju-spalten NÅ, plassert lengst fremme i bladet. 

Men Olsen avviser enhver antydning om at omleggingen innebærer uthuling av de tunge vitenskapelige og 50 år lange tradisjonene til blekka som hver måned blunker til oss i plastinnpakning fra bunnen av postkassa. Det som tidligere het fagartikler, er der ennå. De er bare plassert litt annerledes enn før, og under den ny den vignetten «Vitenskapelig artikkel». I følge sjefredaktøren blant annet for å synliggjøre prosessen bak sjangeren: Det sinnrike systemet av fagfellevurderinger og redaksjonell omarbeiding i flere omganger, alltid i samarbeid med forfatter. 

– Det er psykologien som anvendt vitenskap som ligger til grunn for alt vi skal formidle. Det er det som er basisen for vår identitet og troverdighet, sier han. 

Gå til åtte raske om Bjørnar Olsen

God journalistikk

Vi har allerede merket det en stund. Den redaksjonelle staben er styrket. Debattene har blitt flere, journalistene litt hardere i klypa. Kritisk søkelys har vært rettet både mot Psykologforeningens egen klageordning og sakkyndighetsfeltet. Det går knapt en uke uten at en eller annen i dagspressen fanger opp saker fra Psykologtidsskriftet og lager sin egen vri. Sentrale politikere er hyppigere gjester enn før i spaltene. 

Det er slik månedens hedersgjest vil ha det: At faget skal få større plass i offentligheten. Og da må redaksjonen benytte seg av ulike formmessige grep. Formidle historier fra praksis, bringe intervjuer, reportasjer, debatter og meninger. Alt sydd satt sammen slik at leserne enkelt kan orientere seg.

I bunnen skal det ligge kvalitetssikring, god fagformidling og ikke minst god journalistikk, hele tiden med psykologifaget som forankringspunkt. 

Nye stemmer er inviterte inn i spaltene. Under vignetten «Perspektiv» vil helse- og omsorgsminister Bent Høie alternere som fast skribent med landsstyreleder i Landsforeningen for pårørende Ann-Grethe Terjesen, Kerstin Söderström i Menneskerettighetsutvalget og Psykologpresident Tor Levin Hofgaard. Den månedlige kommentaren fra foreningens øverste tillitsvalgte er historie. Ingen er garantert en fast talerstol i Psykologtidsskriftets spalter, heller ikke presidenten. 

Større innflytelse

– Prosjektet er å gi psykologien større samfunnsinnflytelse. Som kunnskaps- og handlingslattform både for enkeltmennesker og beslutningstakere. Vi vil nå så mange som mulig, sier Olsen. 

Også med profesjonskritikk. Psykologene har vokst i antall og gradvis fått større makt. For sjefredaktøren er det utenkelig at det ikke skulle kvalifisere for å bli gått nærmere etter i sømmene. Fra hans posisjon er det å regne for å være en demokratisk plikt. Og hvem er bedre kvalifisert enn en redaksjon sammensatt av folk som er rekruttert fra egne rekker, har jobbet lenge i foreningen og/eller kjenner det journalistiske håndverket til bunns.

Eget leserombud

Også egen virksomhet ønsker han å underlegge et kritisk blikk. Som første skritt på veien introduserer redaksjonen spalten «Leserombudet». Her gis takhøyde til å denge løs på redaksjonen med konstruktiv kritisk penn.

«Psykisk helse» står på dagsordenen som aldri før. For et drøyt år siden var situasjon annerledes: I oppløpet til valgkampen var sjefredaktøren ute i Dagbladet karakteriserte den politiske tausheten om psykisk helse i valgkampen som «uforståelig». «Forstår ikke politikerne hvilken betydning psykisk helse har for befolkningens livskvalitet? Klarer de ikke å lese helseøkonomiske nøkkeltall?», spurte han retorisk.

I dag kan det virke som om vinden har snudd. Flere forskjellige faktorer spiller trolig inn. Olsen ser ikke bort fra at det langsiktige politiske påvirkningsarbeidet til Psykologforeningen har hatt sitt å si.

Han er ikke mer beskjeden enn at han tror at også Psykologtidsskriftet har bidratt med sitt:

– Når Psykologtidsskriftet oppleves som uavhengig, vil politikere og redaksjoner oppfatte oss som en distinkt annen kilde enn foreningen er, og en troverdig sådan. Dermed vil det kunne være uproblematisk av eksempelvis redaksjonen i NRK å bruke momenter fra ledere og andre innlegg i Psykologtidsskriftet, samtidig som  presidenten i foreningen er i diskusjonspanelet.

– Formålsparagrafen til Psykologtidsskriftet hviler jo å den samme formålsparagrafen som Psykologforeningen har, men vi løser oppgaven på vårt vis, sier han.

Troverdighet

Mandatet som sjefredaktør finner han blant annet i pressens redaktørplakat, som regulerer forholdet mellom utgiver/eier og redaktør. I sin egen leder i oktoberutgaven er han selv inne på at det har manifestert seg usikkerhet om hvor grensen går mellom de to partenes styringsområde.

Igjen er det troverdighet det handler om, mener han. En troverdighet som er grunnlaget for den samfunnsinnflytelse de fleste i foreningen mener psykologien bør ha.

– Vi er skal være medlemmenes tidsskrift. Det er medlemmene som er vårt eksistensgrunnlag. Vi skal ikke være talerør for særinteresser eller grupperinger. Det forutsetter uavhengighet.

– Uten uavhengighet, ingen troverdighet, og uten troverdighet ingen innflytelse, sier han.

Gå til andre hedersgjester.