Under landsmøtet var det hele 21 saker oppe til behandling, og sakene skilte seg både i størrelse og omfang. Med andre ord ble mye fattet og vedtatt i salen.  

Er du nysgjerrig på hva? Under har vi samlet noen av de viktigste vedtakene som delegatene fattet.  

Spesialistutdanningen skal evalueres  

Som første sak vedtok landsmøtet at det opprettes en arbeidsgruppe som skal se på unødige hinder i psykologenes spesialistutdanning. Gruppen skal avklare hva som er de viktigste årsakene til forsinkelser i utdanningen, samt foreslå tiltak for å unngå dem.  

I vedtaket konstateres det at Yngre psykologers utvalg skal være representert, samt at fagutvalgene skal involveres i arbeidet.

Arbeidsgruppa skal særlig vurdere samtidighetskravet, praksiskravet med tanke på spesialiserte arbeidsplasser, metodespesifikk veiledning og om kravene i spesialistutdanningen i tilstrekkelig grad ivaretar likestilling og hindrer diskriminering. (kilde: landsmøteprotokoll 2022)  

Dersom det skulle oppstå råd om tiltak eller endringer i utdanningen, må dette utredes videre. Dette for å sikre kvaliteten i spesialistutdanningen. 

Rapporten skal legges frem for Spesialistrådet, som videre anbefaler eventuelle tiltak og endringer til sentralstyret. Arbeidsgruppens rapport foreligger senest våren 2024.  

Hovedsatsningsområde for de neste tre årene 

Salen diskuterte de to alternativene "Helsefremmende arbeidsliv" og "Helse gjennom arbeid".  

Etter sentralstyrets innstilling var det nettopp “Helse gjennom arbeid” som vant fram og som nå er Psykologforeningens hovedsatningsområde for 2022-2025.  

"Helse gjennom arbeid” ble presentert på landsmøtet som en innsnevring av forrige periodes hovedsatsningsområde, som hadde tittelen “Arbeid og utdanning; påvirkningsfaktorer og inkluderingsarenaer”.

Med innsnevringen ønsker foreningen å fortette, fokusere og intensivere det arbeidet som er blitt nedlagt gjennom forrige periode og frem til nå. Satsingen på utdanning blir videreført i strategien for kommunale tjenester. Landsmøtet var enig, og dermed ble hovedsatsningsområdet vedtatt.  

Foreningen ønsker gjennom sin aktivitet, fagpolitikk og påvirkningsarbeid å bidra til å bedre Norges folkehelse. Behandling, rehabilitering, forebygging og helsefremmende arbeid er faktorer som kan bidra til å løse ulike samfunnsproblemer i landet. Gjennom det nye hovedsatsningsområdet ønsker foreningen derfor å konsentrere seg om befolkningens helse knyttet opp mot arbeid og arbeidsliv. 

Urfolkspolitikk 

Etter forslag fra lokallaget i Finnmark, ble det vedtatt at Psykologforeningen skal utarbeide en urfolkspolitikk.  

På vegne av Finnmark lokalavdeling, fremmet delegat Dagmar Patricia Steffan forslag til vedtak. Fra talerstolen sa hun:  

— Samiske barn er en sårbar gruppe, og det gjelder også voksne og eldre. Vi kan i dag ikke skrive pasientjournaler på samisk, selv om det er både pasient og behandlers førstespråk. Samiske språk er indirekte, for eksempel har de ikke klare “ja” og “nei".

Selv om fornorskningspolitikken formelt er opphevet i Norge, er samiske språk og kultur fortsatt under press. Psykologforeningen ønsker gjennom dette vedtaket å “[ta] ansvar for at Samer, samisk kultur, samiske språk og samiske spørsmål” og at samer “får den plassen i Norsk Psykologforening som Norges urfolk fortjener”. (kilde: landsmøteprotokoll 2022)  

— Urfolks perspektiv er en ressurs, det handler først og fremst om verdensanskuelser, verdier, natur, filosofi og fortellertradisjon. Det er på tide at vi står opp for samiske kollektive rettigheter i vår forening. Urfolksrettigheter er kollektive rettigheter, sa Steffan under landsmøtet.  

Nye sektorutvalg 

Psykologforeningen hadde gjennom forrige landsmøteperiode sju faste utvalg i tillegg til nær 20 andre utvalg. Landsmøtet vedtok å opprette fem nye sektorutvalg med tillitsvalgte fra de ulike arbeidssektorene. Utvalgene skal representere sine respektive medlemmer og bidra inn i foreningens politikkutforming. 

Andre vedtak 

Avdelingen som til nå har blitt kalt Forhandlingsavdelingen, endret på landsmøtet navn til Jus- og arbeidslivsavdelingen. Med navneendringen håper foreningen å tydeliggjøre avdelingens funksjoner og arbeidsoppgaver overfor medlemmene.  

I tillegg endrer det gamle Lønns- og arbeidsmarkedsutvalget navn, og blir nå hetende Lønns- og arbeidslivsutvalget.  

Det ble også vedtatt at Norsk forening for allmennpsykologi for psykologer i norske kommuner, blir tatt opp i foreningen.   

Etter et forslag om innføring av direkte observasjon i veiledning, ble dette vedtatt at skal inngå i spesialistutdanningen. Dette kravet skal innarbeides i reglementene til de ulike spesialitetene.

Landsmøtet vedtok også et nytt reglement for fagetisk råd. Dette medfører en stor omlegging av rådets arbeidsprosesser og arbeid, og vil dreie mer i retning av en reflekterende og lærende prosess. Dette medfører også at Ankeutvalget for fagetiske saker på sikt blir lagt ned.  

Det ble også vedtatt at medlemskontingenten neste år vil være 7895 kr for ordinære medlemmer, og 766,5 kr for studentmedlemmer.  

Etter en debatt om foreningens regelverk, vedtok landsmøtet at man ikke kan ha roller i både sekretariatet og sentralstyret samtidig. I tillegg ble det vedtatt en karenstid på to år. Det vil si at om du har et verv i sentralstyret må du vente i to år etter endt verv for å kunne arbeide i sekretariatet og vice versa.

Resolusjoner 

Landsmøtet vedtok også to resolusjoner:

«Landsmøtet i Norsk Psykologforening mener at psykologers rolle og troverdighet i samfunnet avhenger av at vi utøver yrket vårt på en forsvarlig og etisk uklanderlig måte. Rammene i den offentlige psykiske helsetjenesten setter nå dette på spill.  

Psykologforeningen etterlyser reell handlekraft og synlige resultater fra ansvarlige myndigheter. Ord må omsettes til handling. Pasientene har ikke tid til å vente. Uvurderlig kompetanse går tapt når erfarne spesialister søker seg bort, nye psykologer søker seg i mindre grad inn, og etablerte fagmiljøer oppløses.» 

«Landsmøtet i Norsk Psykologforening er bekymret for det høye stressnivået blant skoleelever som dokumenteres i Ungdata-undersøkelsen samt de store frafallsproblemene der elever mister mestringsfølelse og motivasjon. Vi trenger en skole som i større grad gir barn ro til arbeidet og styrker lærelyst og selvtillit for fremtiden. Det vil fremme befolkningens psykiske helse og støtte tilknytningen til arbeidslivet.»