Erna Solberg

12. september 2018 klipper statsminister Erna Solberg snora for de første pakkeforløpene for psykisk helse og rus.

Tessand mener det er bra at det lages forløp som skal sikre god oppfølging av pasienter, uansett hvor du bor i landet, men er tydelig på hva som må til for at forløpene skal levere:

• De må være skreddersydd den enkeltes behov.
• Det må være utviklet gode psykiske helsetjenester i kommunen som sikrer at spesialisthelsetjenesten har noen å samarbeide med
• Det må følge med penger til helseforetakene.

Felles virkelighetsbeskrivelse

Tessand minner om at Psykologforeningen var tidlig  ute med å hilse velkommen mer forpliktende og forutsigbare behandlingsforløp da den blåblå regjeringen lanserte ideen om pakkeforløp for psykisk helse og rus i 2015. Utgangpunktet var en virkelighetsbeskrivelse Psykologforeningen ikke hadde problemer med å dele: Ventetidene i psykisk helsevern var for lange, og det var uforklarlig stor variasjon i valg av behandlingsmetoder.

"

Vi er opptatt av at forløpene skal sikre behandlingsmangfold slik at pasienten får individuelt tilpasset hjelp

"

– Vi var imidlertid snare til å påpeke at erfaringene fra fysisk helse-feltet ikke automatisk lar seg overføre til psykisk helse: To pasienter kan være like i den forstand at de begge har diagnosen depresjon. Men det som utløser og opprettholder lidelsen, samt risiko— og beskyttelsesfaktorene i pasientens liv, kan være vidt forskjellige.

– Derfor er vi opptatt av at forløpene skal sikre et behandlingsmangfold som er fleksibelt nok til at pasienten får individuelt tilpasset hjelp, sier hun.

Noen å samarbeide med

Heidi Svendsen Tessand

En annen forutsetning er godt utviklede tjenester både i 1. og 2. linjen. Pakkeforløpenes suksess forutsetter godt samarbeid om pasienten på tvers av tjenestenivåene. Tessand påpeker at mange kommuner henger etter med å bygge opp gode lokale, psykiske helsetjenester.
– De har en jobb å gjøre for å sørge for at spesialisthelsetjenesten faktisk har noen å samarbeide med.

Og ikke minst: Pakkeforløp innebærer nye måter å jobbe på. De krever betydelig innsats både når det gjelder tid, ressurser og kompetanseutvikling.  

– At dette skal gjennomføres uten at det tilføres mer penger til helseforetakene, er naivt, mener Tessand.

• Heidi Svendsen Tessand om pakkeforløp på NRKTVs nyhetssending 11. september 2018

Koordinator-skepsis

Norsk psykologforening har deltatt aktivt i arbeidsgruppene som ble nedsatt av Helsedirektoratet som har hatt faglig ansvar for å utvikle pakkeforløpene. I septemberutgaven av Psykologtidsskriftet fortalte prosjektleder Gitte Huus at pakkene blant annet vil kjennetegnes av at:

"

Kommunene har en jobb å gjøre for å sørge for at spesialisthelsetjenesten faktisk har noen å samarbeide med

"

• Utredningen og behandling er slått sammen til ett forløp.
• Det skal ta maks seks uker fra første møte i spesialisthelsetjenesten til pasienten er ferdig utredet.
• Det skal utpekes en forløpskoordinator, både i førstelinjen og andrelinjen. Koordinatorene skal sikre helhetlig oppfølging med utgangspunkt i pasientens ressurser og behov. 

Psykologforeningen har vært skeptisk til koordinatorrollen fordi det har vært uklart hvilken myndighet og hvilket ansvar vedkommende skal ha.