Formålet med atlaset er å avdekke geografiske forskjeller i antall pasienter i tjenestene og hvor mye tjenester disse mottar poliklinisk og i døgnbehandling. Atlaset viser at variasjonen i antall pasienter i forhold til folketall er moderat, men at det innen enkelte grupper er store, og uønskede, variasjoner i hvor mye og hvilke typer tjenester de mottar. 

Les hele atlaset her.

Analysearbeidet ble ledet av Marte Bale ved Helse Førde, i samarbeid med en referansegruppe bestående av fagfolk og organisasjoner. Spesialrådgiver Mikael Julius Sømhovd har representert Psykologforeningen i referansegruppen. Datagrunnlaget er basert på aktiviteter i psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og avtalespesialister fra norsk pasientregister i perioden 2014-2018. 

Helseminister Bent Høie var tilstede på onsdagens lansering og understreket her at helseforetakene er lovpålagt å ta denne typen informasjon i betraktning under tjenesteutviklingen. 

Store variasjoner i tilbudet til eldre 

For psykisk helsevern for voksne viser atlaset at det gis betydelig mer poliklinisk hjelp i storbyene, mens for eksempel UNN og Finnmark har høyere bruk av døgnbehandling. Samtidig er lengden på døgnopphold i storbyene lengre enn andre steder. Mønsteret er noenlunde det samme for TSB der for eksempel Helse Nord bruker lite poliklinisk behandling for ruspasienter.

Helseatlaset konkluderer også med at eldre mottar færre tjenester enn forventet utfra antallet pasienter. For eldre er det også betydelig forskjell i antallet pasienter mellom områdene. 

"

eldre mottar færre tjenester enn forventet utfra antallet pasienter

"

Oslo-området kommer best ut for eldre og man ser en større bruk av avtalespesialister for denne gruppen her, sammenliknet med resten av landet. 

For barn og unge var det relativt små variasjoner i pasientantall og bruk av polikliniske tjenester, men bruken av døgnbehandling varierer, igjen med flest i nord. Lengden på døgnopphold for barn og unge er fem ganger lengre i Oslo-området sammenliknet med Nord-Trøndelag, som er nederst på listen. 

Helseministeren sa under lanseringen at variasjonene som atlaset viser er bekymringsverdige, men at tiltak som pakkeforløp skal bidra til raskere utredning og behandling og et mer likeverdig tilbud. Høie lovet også mer tjenesteforskning av denne typen. 

Rom for ulike tolkninger av dataene 

– Helseatlaset er et informasjonstett og stort stykke arbeid som fremstår som overbevisende og relevant i sin fremstilling av data, sier fagsjef i Psykologforeningen Åste Herheim. 

– Resultatene er interessante, og lest på en god måte vil det kunne gi informasjon om geografiske forskjeller i tjenestetilbudet. 

I tillegg til ren deskriptiv datapresentasjon inneholder atlaset en del tolkninger og konklusjoner om årsakene til variasjonen. 

– Det er et sentralt spørsmål hvordan vi skal forstå de geografiske forskjellene og vi oppfordrer til at fagfolk som kjenner tjenestene og lokale forhold leser atlaset med et åpent blikk, med rom for andre tolkninger og konklusjoner. Begreper som nødvendig variasjon og individuell tilpasset behandling er ikke drøftet eller behandlet i atlaset, det tror vi fagfolkene selv gjør best, sier Herheim. 

Her kan du se Lars Øhlckers, medlem i referansegruppen, beskrive arbeidet med atlaset.