Det står ikke «angst og depresjon» over døra til kommunepsykolog Ingrid Grov Mannsverk i bydel Østensjø i Oslo, en bydel med cirka 52 000 innbyggere hvorav 20 000 er barn og unge.

Så er hun da heller ikke ansatt i helsetjenesten – men i Avdeling for velferd og fritid – som oppsøkende lavterskelpsykolog. Og derfor er Ingrids kontor som regel tomt fordi hun heller er et helt annet sted, ute hos tjenestene som møter barn og unge til daglig:

• På en fritidsklubb for å veilede ansatte som ønsker psykologfaglige råd for å håndtere unge med utagerende atferd og unge som selvskader.
• På bydelens arbeidstreningstilbud for å støtte ansatte i relasjonsarbeid med ungdommene der.
• Sammen med utekontakter som bekymrer seg for hvordan en ungdom har det hjemme og lurer på hvordan de skal få til et godt samarbeid med foreldrene.
• I veiledning med bydelens ungdomslos som jobber med ungdommer som av ulike årsaker har høyt skolefravær.

Listen er lang, behovene mange, men Ingrid er fleksibel.

"

Selv om hun også gir individuell helsehjelp, er hun tydelig på at det ikke er på antall terapitimer hun vil måles. 

"

Hjelper hjelperne

Og selv om hun også gir individuell helsehjelp, er hun tydelig på at det ikke er på antall terapitimer hun vil måles. Det er først og fremst hjelperne hun vil hjelpe: For at de bedre skal kunne bistå ungdom som risikerer rusproblemer og psykisk uhelse hvis ikke utfordringene de sliter med, identifiseres tidlig nok. Og ikke minst for å være med på å kvalitetssikre arbeidet de utfører.

– En av mine viktigste oppgaver er å bringe psykisk helse-perspektivet inn i en tjeneste som ikke består av helsepersonell, men som i stor grad arbeider med sårbare unge og der gode relasjoner er helt sentralt, opplyser hun.

Og det er nettopp poenget med å ansette en med Ingrids kompetanse i Avdeling for velferd og fritid, opplyser hennes leder, fagkonsulent Thomas Pedersen. Han sier at ansatte i utekontakten og fritidsklubbene opplevde at de ikke nådde fram med riktig hjelp til barn og unge i risikosonen: Ungdom fra familier med ulike former for belastninger. Med svakt nettverk. Med kortere vei enn vanlig til potensielle rusproblemer.

En gutteutfordring

– De unge vi treffer til daglig, vegrer seg ofte mot å ta kontakt med tradisjonelle hjelpetilbud som psykiske helsetjenester for barn og unge (BUP), familiesenteret, helsestasjonen. De opplever ikke at de tradisjonelle helsetjenestene har noe å tilby dem. Både ansatte og brukere opplever eksempelvis spesialisthelsetjenesten som utilgjengelige, opplyser han.

– Særlig gjelder det gutter. Det er de som er i flertall når Ingrid har individuell oppfølging.

Observasjonene er langt på vei i tråd med funnene i Ungdata-undersøkelsen fra 2018: Stadig flere gutter sier de sliter med psykiske helseplager, men de skyver det kanskje litt mer bort, og kan kreve litt mer tid å komme innpå.

Å ansette psykolog nettopp i Avdeling for velferd og fritid har vært en bevisst strategi for å unngå at psykologen skal være reinspikka behandler.

Ingrids oppgave vil ofte være å binde sammen ulike tjeneste. Hun skal ha oversikt over hvem som bør gjøre hva og følge opp at det faktisk blir gjort. På den måten slipper barn og unge som trenger en håndsrekning, å ramle mellom stolene til kobbelet av dem som sitter og holder i hvert sitt lille ansvarsområde. Utgangspunktet vil være et formelt samtykke fra den eller de som trenger hjelp. 

"

Vi ønsker å forebygge skjevutvikling ved å gjøre hjelperne i stand til å bygge gode relasjoner og komme inn med riktige tiltak tidsnok

"

Utenfor terapirommet

– Vårt perspektiv er langsiktig. Vi ønsker å forebygge skjevutvikling ved å gjøre hjelperne i stand til å bygge gode relasjoner, identifisere risiko og komme inn med riktige tiltak tidsnok, sier Thomas.

Mange som tidligere har hatt motstand mot psykologhjelp, senker guarden når de møter en psykolog på egen «hjemmebane», for eksempel på fritidsklubben, milevis unna terapirommet og de assosiasjonene det vekker hos enkelte. Etter et halvt år med Ingrid i stillingen konstaterer Thomas at flere som tidligere glapp unna hjelpeapparatet, nå får et tilbud.

– Psykologene styrker tjenesten, hjelpen blir mer kvalifisert og vi har flere og bedre faglige diskusjoner, sier han.