Per Halvorsen
11. mai 2018 (endret 06. mai 2019)
Miljøpartiet De Grønnes eneste stortingsrepresentant, Per Espen Stoknes, heier på «det gode liv». Nå vil han måle det bedre.
Da psykologen og økonomen havnet på Stortinget etter valget i 2017, var det ingen gammel drøm som gikk i oppfyllelse. Som vikar for Une Aina Bastholm, som gikk ut i svangerskapspermisjon, måtte han plutselig forholde seg til en kommunikasjonsform der jakten på det spektakulære; kjappe «one-linere» og «soundbites» i en langt på vei mediedrevet politisk diskusjon, er toneangivende. Gjerne tidlig om morgenen rammet inn av pågående journalister i programposter som Politisk kvarter på NRK. Ikke akkurat hans yndlingsmodus. Akademikeren, forfatteren og foredragsholderen foretrekker litt lengre resonnementer.
– Akkurat den overgangen har nok vært det vanskeligste ved jobben, medgir mannen som er vår hedersgjest nummer to i mai.
I juni - idet Stortinget tar ferie - er det over. Til høsten «flytter» Bastholm tilbake på Løvebakken. Vikaren skal tilbake dit han kom fra: Til forelesningssalen på BI, MDGs partiapparat for å drive politisk utvikling og antageligvis til en talerstol nær deg hvor han, med bakgrunn i atferdsteori, skal fortelle oss hvordan man med størst effekt kan formilde hvorfor det er nødvendig med et grønt skifte, slik han gjorde i november i fjor, i regi av TED-talks i New York . Tilhørerne var 1200 representanter for amerikansk establishment; forskere, miljøforkjempere, politikere og skuespillere. Alle var kommet for å lytte til den norske klimapsykologen fortelle om de psykologiske grunnene til at vi fortsetter å forurense, selv om vi har all verdens kunnskap om hva de fører til.
"Hurrrraaaa! Seier!
"
Grundig tidsforskjøvet, og med et manus han måtte skrive på nytt natten før etter at førsteutkastet fikk frem geipen hos arrangøren, tok han skrittet ut mot scenekanten, fant blikket til noen av dem som hadde benket seg på først rad og lot det stå til. Og det gjorde det. Med glans. I skrivende stund har videoen passert en million nedlastninger med god margin.
Og nå: Endelig noe som har potensial for å bli stående igjen etter ham, også etter en kortvarig karriere som folkevalgt: 19. april fikk han en enstemmig nasjonalforsamling med på Representantforslag 130 S (2017-2018).
«Hurrrraaaa» og «Seier» gjallet det fra Stoknes Twitter-profil: «Etter 13 års innsats har jeg fått Stortinget til å debattere og vedta at #Norge skal få et helhetlig målesystem for #Livskvalitet ! Dette har vært en kjernesak for @Partiet siden grunnleggelse», skrev han
Og om gjennomslaget foreløpig ikke har fått blodet til å bruse hos befolkningens brede lag, og er et stykke unna å framkalle samme medieoppmerksomhet som forbudet mot heliumballonger 17. mai (en «ubetydelighet» sett fra et miljøvernsynspunkt, ifølge vår hedersgjest), la det være sagt med det samme: Det er selv livet det handler om: Hva som gir det kvalitet og mening. Noen vil sågar kalle det «lykke». Men det kan fort gi uheldige assosiasjoner til en tilstand av sorgfrihet og ekstase på autorepeat, som ikke er helt i tråd med hvordan det oppleves å være menneske. I hvert fall ikke for en som med profesjonsutdanning i psykologi.
– Totalt fravær av lidelse, glem det, sier Stoknes.
– Det går an å føle mestring og livskraft selv om symptomtrykket er stort.
Derfor heller «livskvalitet». En paraplybetegnelse som rommer et mangfold av subjektive størrelser som autonomi, mening, vitalitet, tilfredshet, trygghet, tilhørighet, engasjement også videre, og som ikke nødvendigvis underslår tilværelsens skyggesider.
Assosiasjonene til helse er altså åpenbare: Til helsegradienter som sosiale nettverk og sosial støtte.
– Det ligger uendelig stort helsepotensial i gode sosiale relasjoner og eksempelvis å ha et arbeid som vi opplever å få til og som gir oss respekt. Dette er livskvaliteter som pengemål alene er uegnet for, sier Stoknes.
Han vil ha et supplement. Det er som hånd i hanske for MDGs økologiske profil å finne vekstmål som ikke i samme grad og tempo handler om økt ressursforbruk som «mishandler planeten», slik Stoknes uttrykker det.
"Etter 100 års økonomisk vekst har vi fortsatt en patologisk kjærlighet til penger
"
Som økonom, er det nærliggende for vår mann å sitere legender som makroøkonomiens grunnlegger, bristiske John Maynard Keynes: “The day is not far off when the economic problem will take the back seat where it belongs, and the arena of the heart and the head will be occupied or reoccupied, by our real problems - the problems of life and of human relations, of creation and behavior and religion”. Sitatet er hentet fra Keyne´s Essays 1933, skrevet cirka ti år før han døde.
– I dag er hver og en av oss minst åtte ganger så rike som da Keynes ytret seg på denne måten. Men etter 100 års økonomisk vekst har vi fortsatt en patologisk kjærlighet til penger. Og de fleste har jo erkjent at det blir vi ikke lykkeligere av. Likevel er det nettopp pengemål som styrer oss; som brukes for å måle velferd, vekst og utvikling. Derfor er det på tide med et nytt velferdsbegrep. Derfor altså representantforslaget, forklarer Stoknes.
Utgangspunktet er Helsedirektoratets rapport fra 2016 Gode liv i Norge . De fire helsepolitikerne bak dokumentet, Olaug Bollestad (Krf), Kjersti Toppe (SP) og Ingvild Kjerkhol (Ap) i tillegg til vår mann, ber Stortinget følge den opp. Rapporten peker på en rekke svakheter ved dagens system for å måle befolkningens livskvalitet. Utvalget er lite. Mange minoriteter kan ikke følges hverken geografisk eller longitudinelt. Barn under 16 blir ikke spurt i Statistisk sentralbyrås undersøkelser.
– Vi får for eksempel ikke fanget opp barns subjektive opplevelse av å vokse opp i fattige familier.
Og ikke minst: Folks subjektive opplevelse er generelt ikke med.
– Vi mangler data for hvordan folk selv opplever sine liv. Materielle goder er mye grundigere dekket. Derfor foreslår vi nå en nasjonal pilotundersøkelse på av subjektiv livskvalitet og livsvilkår, opplyser han.
Helt konkret ønsker Stoknes & co seg nasjonale undersøkelser på fylkes- og kommune nivå som skal annethvert år skal manifestere seg i livskvalitetsprofiler her til lands.
"Vi mangler data for hvordan folk selv opplever sine liv
"
Livskvalitetsprofilen vil vise tilstanden for en bestemt gruppe både på tradisjonelle områder som fysisk og psykisk helse, økonomisk trygghet osv. Men altså også når det gjelder mer subjektive mål.
– Fordelen med denne typen profiler er at en nokså raskt kan få en god oversikt over hvor ulike deler av befolkningen opplever at skoen trykker. Og det åpner for politisk handling, sier Stoknes.
Forbildet er blant andre Danmark. Det danske folkehelseinstituttet har gjennomført en webbasert livskvalitetsundersøkelser med 150 000 deltakere. Da blir datasettet stort nok til å si noe om alle kommuner og grupper som lett overses, eksempelvis personer med bestemte sykdommer, homofile og lesbiske etc..
– Hvor viktig vil du si at sosial utjevning og bekjempelse av fattigdom er for å fremme befolkningens livskvalitet?
– Det er særdeles viktig. Dette er noe av det vi bedre kan fange opp med forslagene til bedre livskvalitesundersøkelser: Vi mangler jo et helhetlig bilde av hvordan folk har det. Hvilke grupper i samfunnet som får det bedre, hvilke som blir hengende etter. Hvem som lider mest, hvem som trives best?
Tidligere forsøk på å innføre alternative velferdsmål har stanget hardt mot granittveggene i Finansdepartementet. Inspirert av kongen av Bhutan som for over fire tiår siden erklærte at han ville styre landet sitt etter en målestokk for brutto nasjonal lykke istedenfor brutto nasjonalprodukt, forsøkte Krf-leder Dagfinn Høybråten seg i 2009 uten å få gjennomslag. Ved denne korsveien er god helse blitt innfallsvinkelen for forslaget, som denne gangen dermed ble sendt i en bue utenom Finansdepartementet.
– Andre mål enn finansielle blir gjerne avfeid som dyre og ubrukelige der i gården. Dette hadde jeg tenkt nøye igjennom på forhånd. Derfor fulgte vi helsesporet.
– Og denne gangen greide vi det, sier Per Espen Stoknes.
God til: Å spille jazzpiano på lavt nivå
Dårlig til: Å si nei
Redd for: Erdoganifisering og trumpifisering av flere samfunn fremover
Gjør i fritiden: Søker stille steder
Hvis ikke psykolog: Forfatter og grunder av smarte, lønnsomme miljøløsninger
Leser: A clear and present danger, Phillip Noyce
Ser på: Filmer som kaller på den gode følelsen, fex Lady Bird, The Shape of Water
Nettsted: vox.com
Det har skjedd noe med profesjonsstudiet ved Universitetet i Oslo (UiO): Helsefremmende og forebyggende arbeid har fått mye større plass enn før.
Hun vil gi politikerne bedre grunnlag for samfunnsplanlegging og aktivt folkehelsearbeid. 350 kommunepsykologer fikk vite hvordan.
Bø i Telemark: Når kommunepsykolog Brita Rønning Iversen er på jobb, behandler hun ikke enkeltpersoner, hun utvikler gode tjenester.
Østensjø bydel i Oslo: En psykolog for dem som ikke nyttiggjør seg av tradisjonelle hjelpetilbud. Som heier fram normaliteten, spesielt når gutta og bekjemper sosial ulikhet i helse.
Når folkehelseloven har slått fast at psykisk helse hører hjemme i folkehelsearbeidet, er det logisk at psykologkompetansen sikres plass gjennom lovfesting.
Psykologforeningen vil ha psykologene med på laget i folkehelsearbeidet og vil endre folkehelseloven.
Emneord: folkehelse
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.