28. oktober 2015 (endret 03. november 2015)
«Det hjelper ikke å sykle til jobben hvis du ikke er en del av fellesskapet når du kommer frem. Ikke med mer frukt og grønt i skolen, hvis du blir mobbet i friminuttet.»
Det sa helse- og omsorgsminister Bent Høie da han 28. oktober møtte en fullsatt sal under Psykologforeningens lederkonferanse der han tok til orde for helhetlige helsetjenester.
Han begynte med å henvise til den pågående debatten om overdiagnostisering der det blant annet er blitt stilt spørsmål ved om vi er for ivrige med ådiagnostisere «hverdagsproblemer». Helseministeren advarte mot å tro at vi er kommet dithen at vi er for rause med å hjelpe:
– Det er ikke for mange i Norge som får hjelp for psykiske lidelser. For mange får for lite hjelp. Mange barn og unge har normale reaksjoner på unormale situasjoner. De må få hjelp, sa han.
Les innleggene i debatten om hvorvidt vi overdiagnostiserer eller ikke:
Høie minnet om at mennesker med alvorlige psykiske lidelser i gjennomsnitt får avkortet sin levetid med 20 år sammenliknet med resten av befolkningen. De har dermed en gjennomsnittlig levetid på linje med enkelte utviklingsland.
Høie vil ha psykologer inn i kommunen og har som kjent frontet en lovfesting av psykologkompetanse i førstelinjen med virkning fra 2020.
– Psykologer må søke på ledige stillinger i kommunen, lød helseministerens bønn til psykologene da han fra salen ble bedt om å ønske seg én ting som ville gjøre hverdagen hans lettere som helseminister.
Han oppfordret også profesjonsrepresentantene til å søke lederstillinger, blant annet som et ledd i kampen for å få helseforetakene til å prioritere psykisk helse i tråd med prinsippet om en høyere prosentvis vekst innen psykisk helse enn innen somatikken (den gylne regel). Han medga at han ikke er fornøyd med resultatene for 2014
– Vi klarer ikke å bygge pasientens helsetjeneste uten gode ledere på alle nivåer, sa han og lovte å holde lederne i helseforetakene mer i ørene.
Høie refererte også til den debatten om pakkeforløp:
– Målet er ikke at folk skal ikke få den samme behandlingen, målet er at alle skal få en god behandling, sa han.
Stasråden mener pakkeforløp er et tiltak for forutsigbarhet, men at behandlingen selvsagt skal tilrettelegges den enkeltes individuelle behov.
– Individuell tilpasning er et gode, men variasjon knyttet til eksempelvis varierende tilgang til kompetanse, er ikke et tegn på kvalitet, sa han.
Identifisering av talenter og «onboarding». Slik lyder stikkordene for Testdagen 2019 som i år går av stabelen 23. september. Velkommen!
Rekk opp hånda de som mener de kjenner hovedstadsprosessen bedre enn Psykologforeningens tillitsvalgte, Birgit Aanderaa.
Siri Næs stakk hodet fram for «den gylne regel», og se – det sitter der ennå.
I flere år har hun jobbet systematisk med arbeidsmiljøet ved Oslo universitetssykehus (OUS). I høst ble hun belønnet med Den norske arbeidsmiljøprisen 2018.
– Vi trenger ledere som utvikler tjenestene ved å ta utgangspunkt i tilbakemeldinger fra pasientene og de som arbeider med dem.
På samme dag Norge skrev under på en erklæring om å prioritere psykisk helse, er det trist å være vitne til utviklingstrekk som peker i en annen retning enn «raushet» - tema for Verdensdagen 10. oktober.
Emneord: diagnose , ledelse , spesialisthelsetjenesten
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.