− Veilederen skal gjøre psykologer bedre i stand til å overholde meldeplikten når pasientens helse svekker evnen til å opptre som sikker bilkjører, opplyser redaktørene Per-Ola Rike og Carsten Strobel.

Last ned:

• Norsk psykologforenings faglige veileder i førerkortsaker 2017

Meldeplikten gjelder når psykologen blir kjent med at førerkortforskriftens helsekrav ikke er oppfylt. Plikten kan ikke velges bort av hensyn til pasientrelasjonen. Får psykologen mistanke om at helsekravene ikke er oppfylt og ikke selv vurderer pasientens evne til å kjøre bil, må han/hun sørge for at psykolog eller annet helsepersonell gjør det. Meldeplikten er forankret i Helsepersonelloven og går foran taushetsplikten.

Stor betydning for den enkelte

Tradisjonelt har ikke psykologer stått i fremste rekke for å overholde meldeplikten. Det var noe av bakgrunnen for at Psykologforeningen i 2012 lanserte en egen faglig veileder i førerkortsaker. Nå foreligger den altså i en revidert utgave der helsekravene i førerkortforskriften utdypes. Regelverket er operasjonalisert og den enkelte klinikers ansvar blir gjort tydeligere enn før.

Carsten Strobel og Per-Ola Rike

Redaktørene Per-Ola Rike og Carsten Strobel mener at den nye førerkortveiledren gir et godt grunnlag for å kvalitetssikre avgjørelser som har stor betydning for den enkelte. 

− Det dreier seg ikke bare om å luke ut folk som er så syke at de utgjøre en fare i trafikken. Det er også viktig å sørge for at folk ikke blir fratatt retten til å kjøre bil på feil grunnlag, sier de.

Varsellamper

De understreker at ikke alle psykiske helseproblemer eller somatiske sykdommer automatisk svekker evnen til å ferdes i trafikken. Men noen tilstander, som også er beskrevet i regelverket, bør få varsellampene til å lyse:

• Alvorlig sinnslidelse, vesentlig mental retardasjon eller personlighetsavvik som medfører nedsatt dømmekraft, impulskontroll eller atferdsforstyrrelser, som samtidig kan være farlig i trafikken.
• Misbruk av alkohol, eller andre rusmidler og bruk av beroligende eller bedøvende midler i doser som reduserer årvåkenhet eller kjøreevne.
• Sykdommer som påvirker hjernen og som kan gi trafikkfarlig kognitiv svikt, f.eks. demens og hjerneslag.

"

Det er også viktig å sørge for at folk ikke blir fratatt retten til å kjøre bil på feil grunnlag

"

I den nye veilederen gjennomgås sykdommer av fysisk, nevrologisk, kognitiv, psykisk og atferdsmessig art. For noen sykdommer vil emosjonelle eller atferdsmessige forhold dominere, for andre vil kognitive forhold ha større betydning.

Redaksjonskomiteen bak den reviderte utgaven av veilederen: Per-Ola Rike (leder), Aina Fraas-Johansen (Norsk psykologforening), Hans J. Johansen, Anne-Kristine Schanke og Carsten Strobel.

Har du spørsmål eller kommentarer til førekortveilederen, kontakt spesialrådgiver i Psykologforeningen:  Aina Fraas-Johansen