Marit Hannisdal, pådriveren for at Psykologforeningen for ti år siden fikk en egen spesialitet i arbeidspsykologi, er ikke i tvil: Det finnes få oppgaver som er mer egnet for psykologer enn å bistå folk som er i ferd med å falle utenfor arbeidslivet. Og budskapet er klokkeklart. Arbeidstiltak og behandling må gå hånd i hånd.

– Er du alvorlig syk, skal det selvsagt være lov til å ta seg en pause. Men å ha som generelt utgangspunkt at folk med psykiske lidelser som angst og depresjon, skal skjermes fra arbeidslivet, funker dårlig hvis vi vil forebygge utenforskap.  

• Gå til åtte raske om Marit Hannisdal

Vi treffer henne i nyoppussede lokaler på Diakonhjemmet sykehus. Bak den ærverdige mursteinsfasaden til Vindern psykiatriske klinikk, holder «Poliklinikken Raskere tilbake» hus. Her er Hannisdal assisterende enhetsleder. I ti år har Raskere tilbake sørget for arbeidsrettede tiltak i kombinasjon med terapi til personer som er sykmeldt - eller står i fare for å bli det - på grunn av de store utstøtingssykdommene psykisk uhelse og muskel-skjelett-lidelser. Selv om ordningen ikke har slått direkte inn i sykefraværsstatistikken, fins god dokumentasjon på at både langtidssykmelding og uførhet har vært unngått. 

"

Du er nødt til å forholde deg til arbeidsplassen hvis du vil tilbake til den igjen

"

Måtte beskyttes for arbeid

Hannisdal erfarte det selv da hun jobbet ved NAVs Senter for jobbmestring for et lite desennium siden: Selv folk som ikke var alvorlig syke, kunne ende opp med langtidsfravær med de dramatiske konsekvensene det kunne få, både for menneskelige relasjoner, økonomi og psyke. 

– Holdningen var at folk med angstlidelser og depresjon måtte beskyttes fra det krevende arbeidslivet. De trengte «en pause» før de kunne vende tilbake.  Det var en vanlig holdning også blant oss psykologer. Konsekvensen var at mange forble utenfor, forteller hun. 

Suksesskriterier

• Evidensbasert psykologisk behandling
• Hjelp til jobbmestring 
• Hjelp til å løse konkrete livsproblemer.

Slik oppsummerer vår hedersgjest tre kriterier for tilbakeføringssuksess. Det baner vei for at selv personer med alvorlige psykiske lidelser skal finne tilbake til arbeidslivet, viser en effektevaluering av såkalt Individuell jobbstøtte (IPS) som UNI helse gjennomførte i 2013. 

– Du er nødt til å forholde deg til arbeidsplassen hvis du skal tilbake igjen. Hva trenger du for at det skal funke der du jobber? Hva skal du si til ledelsen? Hva kan arbeidsgiver gjøre, hvordan takler du det du eventuelt opplever av skam for at du ikke mestret arbeidet ditt? Det er slike konkrete problemstillinger som er tema for terapien, forteller Hannisdal.

Effektene er erkjent. Fra 1. januar 2018 inngår midlene til Raskere tilbake i de regionale helseforetakenes ordinære bevilgninger, og tiltaket blir en del av spesialisthelsetjenestens ordinære tilbud. 

• Meld deg på valgfritt program i arbeidspsykologi
• Meld deg på obligatorisk program i arbeidspsykologi

Ikke bare KAT

– Må det på død og liv værer kognitiv atferdsterapi (KAT) som utgjør den terapeutiske metodikken?

– Jeg tror flere evidensbaserte behandlingsmetoder kan være like aktuelle. Det er samarbeidet mellom helsepersonell og arbeidsliv som er gullet. At KAT fikk en så sentral rolle, handler nok først og fremst om at det finnes mye forskning på effekter av akkurat den metoden. Dermed ble den et trygt valg, sier Hannisdal. 

I høst har hun stått sentralt i markeringen av tiårs-jubileet til spesialiteten arbeidspsykologi. Den var resultat av misnøye med at organisasjonspsykologien hadde et for sterkt arbeidsgiverperspektiv på arbeidslivet. En liten gruppe i Psykologforeningens fagutvalg for organisasjonspsykologi tok grep, og fra landsmøtet i 2007 var spesialiteten et faktum. 

"

Arbeid er en av de viktigste velferdsgarantistene våre og et sentralt arbeidsfelt også for dem som vil jobbe med å forebygge psykiske plager

"

Sykmeldingsrett?

– Vi har følt oss som en lite sentral del av Psykologforeningen. Etter hvert som det er utviklet metodikk som viser at psykologer kan gjøre en forskjell, er vi blitt viktigere, sier hun. 

– Bør psykologer gis mulighet til å sykmelde?

– Jeg er ikke skråsikker. Vi må huske på at pasienten ofte står i situasjoner som psykologen ikke er inne i. Noen må forvalte helheten, og slik sett vil fastlegen ofte være et mer naturlig omdreiningspunkt. 

– Hvorfor bør flere psykologer velge spesialiteten arbeidspsykologi?

– Fordi du får benyttet en bred vifte av kunnskap og ferdigheter hentet fra psykologien: Motivasjonsteori, hva som skal til for å skape endring, ulike terapeutiske teknikker og mange andre ting i kombinasjon med gleden av å oppleve den betydelige effekten et stabilt arbeidsforhold har for menneskelig verdighet og livskvalitet. 

– Arbeid er en av de viktigste velferdsgarantistene våre, og et sentralt arbeidsfelt også for dem som vil jobbe med å forebygge psykiske plager og sosial ulikhet. For dem som brenner for at barn skal vokse opp i hjem der foreldrene er best mulig rustet både økonomisk og mentalt, sier Marit Hannisdal. 

Åtte raske

God til: Å mure

Dårlig til: Selvdisiplin

Redd for: At noe fælt skal skje med barna mine

Hvis ikke psykolog: Jurist

Leser: Elena Ferrantes Napoli-bøker

Ser på: Le Bureau

Driver med på fritiden: Innebandy

Nettsted:  bandyforbundet.no