Det dirrer i luften når 1000 skoleelever skal ha friminutt samtidig på ærverdige Oslo Handelsgymnasium i bydelen Frogner. 1000 unge hoder som rommer store bestillinger: De skal være flinke, pene, veltrente og sosiale. Gjerne døgnet rundt. Ikke alle klarer å bære forventningene de har til seg selv. Årsakene er mange og sammensatte. Men i 2010 registrerte psykiske helsevern for barn og unge i bydelen at antall henvisninger hadde steget dramatisk.

− Vi skjønte at vi ikke klarte å fange opp ungdommen tidlig nok. Isteden fikk spesialisthelsetjenesten dem i fanget langt inn i sykdomsforløpet, forteller psykologspesialist Jonas Paulsen.

Snudde skuta

Han leder skoleprosjektet som omfatter videregående skoler og som fra før av var blitt opprettet av BUP Vest ved ungdomsskolene i bydelen. 

Prosjektet ble opprettet da behandlingsapparatet innså at gammel arbeidsorganisering ikke holdt mål i møte med ungdoms psykiske helseproblemer. De som trengte det mest, fikk ikke hjelp.

Avdelingsleder Kari Tenmann, sier det slik:
− Jobben ble langt vanskeligere og mer ressurskrevende hvis ungdommen hadde fått tid til å ”legge seg til” hjemme. Derfor valgt vi å snu skuta helt rundt og begynne i den andre enden.

Tidlig inn med hjelp

Én dag i uka er psykolog til stede på Oslo Handelsgym for å snakke med elever som trenger det. I ryggen har han et ressursteam som i beste samhandlingsånd, er etablert ved hver av prosjektskolene.

Teamet møtes ukentlig og består av skolens rådgivere, psykologspesialist fra BUP Vest, spesialist fra enhet for rus og psykiatri, representant for PPT, skolens helsesøster, samt rektor eller en annen fra skolens ledelse. I ressursteamet diskuteres elever det er grunn til å være bekymret for; eksempel elever med høyt fravær eller plutselig karakterfall. Hva er problemet, hva slags hjelper trenger de?   

Teamet kan kalle inn lege, politi, barnevern o.a. ved behov. Risikoelever innkalles raskt til samtale, ofte allerede samme dag. I ordinær spesialisthelsetjeneste vil ventetiden kunne nå opp i seks uker. Ofte vil det være ting på hjemmebane som ikke fungerer, en opprivende skilsmisse eller liknende. Da vil samarbeidet med foreldrene være tett, ikke minst på de lavere skoletrinnene.

Lærere får være lærere

Rektor Trond Lien ved Oslo Handelsgymnasium og Lars Åge Hjelseth ved Ruseløkka er entydige når det gjelder prosjektet betydning:

− Nå klarer vi å holde elever på skolen som ellers ville ha sklidd unna eller vegret seg for å møte opp.

− At de kan få snakke med psykolog, er et av halmstråene som holder dem på skolen, mener Lien.

I flere år har de to erfarne lærerne og rektorene savnet kontakt med fagfolk inne psykisk helse. Selv har de bistått etter beste evne, men i mange tilfeller kommet til kort mellom trange timeplaner og krav om å oppfylle skolens primærformål: Plante kunnskap og ferdigheter i unge sjeler slik at de kan bli ”gangs” mennesker.

Sammenhengen mellom skoleprestasjoner og god psykisk helsehjelp mener de er åpenbar:

− Får ikke elevene dekket sine hjelpebehov, lærer de ingen ting, sier de.

I løpet av de cirka to år har to av ni skoler som deltar i prosjektet, hatt kontakt med 102 unge som trengte spesialisthjelp. Ni av ti ville ikke ha fått hjelp på dette tidspunktet hvis ikke prosjektet hadde sett dagens lys. For lettere å komme i kontakt med ungdom som ellers ville ha vært vanskelig å få tak i, har prosjektet knyttet til seg en egen miljøarbeider. Dette kan være ungdom som allerede er ute av skolen på grunn av store atferdsproblemer eller rus.

Kommer ikke unna skolen

Lien og Hjelseth sier at ressursteamet bidrar til å lette lærerne for en stor byrde.

− Ressursteamet hjelper oss å gjøre den jobben vi egentlig skal gjøre. Fagkunnskapen som psykologer representerer er uvurderlig. Vi tilegner oss kunnskap som vi kan ta med inn i klasserommet uten at vi blir behandlere, sier de.

De sier teamet er en trygg arena der det ikke er flaut å komme opp med problemstillinger. Det ser det er blitt legitimt å snakke om psykisk helse. Og de har håp om at det kan gi en positiv innsprøytning i elevmiljøet. At det kan bli naturlig å snakke om et mangfold tanker og følelser, også det som ikke er helt tipptopp hele tiden, slik at skuldrene og stressnivået kan senkes noen hakk.

Jonas Paulsen sier lærerne er grunnlaget for å komme tidlig inn.
− Det er de som er sammen med elevene til daglig. Vi kommer ikke unna skolen hvis vi vil nå fram med riktig hjelp til rett tid, sier han.

I oktober får han besøk av helse- og omsorgsminister Bent Høie og statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg som har fått øynene opp for prosjektet og vil lære mer.