Åtte raske om Nøttestad.

Les om spalten ´Hedersgjest´

Gå til andre hedersgjester.

Utvalget er allerede blitt kritisert for å være for teoritungt og praksisfjernt. Nøttestad føler seg ikke rammet. Han har langvarig praksis som kliniker, ikke minst ved regional sikkerhetsavdeling, avdeling Brøset som er underlagt St. Olavs Hospital.
- I tilsammen 20 år har jeg jobbet med de som blir dømt; enten til tvungent psykisk helsevern eller til forvaring. Jeg vet ganske mye om hvem de er og hvilke behandlingsbehov de har, sier han.

I dag er han seniorforsker ved kompetanseenheten samme sted. Han er blant annet i ferd med å gjennomgå sakene til alle som ble anmeldt for voldtekt i Sør-Trøndelag politidistrikt i perioden 1997- 20010. Håpet er å kunne trekke lærdommer som blant annet politiet kan benytte i sitt forebyggende arbeid. Han samarbeider også med fagfeller i Oslo Kompetansesenter om å kartlegge oppveksthistorien til 40 menn som soner en dom for voldtekt, foreldrenes oppvekststrategi edc.

Bevisst taus

Under straffesaken mot 22. juli-terroristen holdt Nøttestad seg bevisst taus. De to sakkyndighetsrapportene som ble lagt ut på nett, har han ikke lest. Det ligger en prinsipiell holdning til grunn:
- Personlige taushetsbelagte opplysninger har ikke noe i det offentlige rom å gjøre uten eierens tillatelse. Det prinsippet bør gjelde enten man heter Breivik eller Nøttestad, sier han.

Han hadde heller ikke mye til overs for tendensen til «fjerndiagnostiseringen» av Behring Breivik som ble gjort av ulike fagfolk under rettssaken, og som også ble problematisert av Psykologforeningen i kronikken Diagnostisering uten mandat.

Lettelse

Nøttestad ble i sin tid foreslått som sakkyndig av bistandsadvokatene da det skulle utnevnes to nye sakkyndige i tillegg til de to Huseby første utnevnte i ABB-saken.  I dag puster han lettet over at det likevel ikke ble ham.

- Så mye offentlighet det var i kjølvannet av rettsaken, må jeg si jeg i ettertid er godt fornøyd med at jeg ikke var en del av dette, sier han.

Han utelukker ikke at det kan ha vært hans lave profil i tilregnelighetsdebatten som har aktualisert hans deltakelse i det 13 mann- og kvinnesterke utvalget som har tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn ved bordenden.

- Selv om mandatet er klart, begynner vi på en måte med blanke ark. Det er viktig at diskusjonen i utvalget foregår uhindret av tidligere posisjonering, sier han.

Må skje endringer

Av samme grunn avviser han ethvert forsøk på å få ham til å forskuttere hvilke endringer han vil gå inn for i reglene som nå skal saumfares.
- Men det ligger jo i kortene at det må skje endringer, sier han.

Han underslår ikke at utnevnelsen fyller ham med en viss ærefrykt. Han tolker det som en anerkjennelse av egen fagkompetanse og det rettspsykiatriske fagmiljøet i Sør-Trøndelag.

- Hva blir den største utfordringen i utvalget?
- Det blir nettopp spørsmålet om skyldevne. Noen sinnstilstander gjør at man vanskelig kan snakke skyldevne, for eksempel ved alvorlig psykisk utviklingshemning (IQ under 55). Andre tilfeller er mer kompliserte: Hvilken sammenheng er det mellom lidelsen og forståelse av handlingen man har begått? Hva er det som fremmer, eventuelt hemmer skyldevnen? Kompleksiteten gjør at man i mange land, blant annet de nordiske, har valgt å gjøre tilregnelighetsberegninger basert på en kombinasjon av det medisinske og det psykologiske prinsipp, sier han.

Håper på enstemmighet

Psykologspesialisten håper at utvalget kommer ut med enstemmige anbefalinger når det skal legge frem sin utredning 14. september 2014.
- Dette er endringer vi skal leve med lenge og som får store konsekvenser for lovbryterne som blir berørt. Da blir det ekstra viktig med den legitimiteten som ligger i enstemmighet, mener han.

Han er glad for at det ble plass til en psykolog i utvalget.  Yrkesgruppen er sterkt representert i det rettssakkyndige fagfeltet og har en tredel av medlemmene i psykiatrisk gruppe i Den rettsmedisinsk kommisjon. Dessuten bringer psykologer, i motsetning til psykiaterne, inn normalitetssynspunktet i sine vurderinger og har spisskompetansen til å utføre den typen funksjons- og evnevurderinger som ofte er en del av en sakkyndighetsvurdering

Historiker

Personlig skulle han gjerne hatt et sterkere innslag av historisk fagkompetanse i tilregnelighetsutvalget. Ikke minst fordi det finnes internasjonal, historiske paralleller til situasjonen i Norge: Tragiske og opprivende hendelser som har foranlediget omfattende diskusjoner og lovendringer på rettssakyndighetsområdet. USA etter drapsforsøket på Ronald Reagan er bare ett eksempel.

- Historien kan gi oss et perspektiv som gjør at vi kan lære av våre feil, sier han.

Hedersgjest

Psykologer markerer seg på et mangfold av arenaer, og vi vil gjerne løfte dem fram i lyset på psykologforeningen.no. I spalten Hedersgjest vil vi regelmessig  publisere intervjuer med gode fagfolk fra hele landet. Kjenner du noen som fortjener oppmerksomhet for stort eller smått, noe morsomt eller alvorlig som har allmenn interesse? Vi er avhengig av gode tips som sendes til per@psykologforeningen.no.

Tidligere hedersgjester:

Silke Gjetrang